Den ultimate guiden til hybride prosjektmetoder for 2026

Hva er en hybrid prosjektledelsesmetodikk?

En hybrid prosjektledelsesmetodikk er en kombinasjon av to (eller flere) av de svært mange ulike tilnærmingene til å gjennomføre prosjekter. Det innebærer å ta elementer fra noen få prosjektmetodikker (ofte fossefallsmetoden eller en av de smidige metodikkene) og gjøre dem til dine egne for å tilpasse dem til prosjektets behov. 

Og denne ideen om å hybridisere eller tilpasse prosjektmetodikken din er ikke så uvanlig eller kriminell som enkelte har fått deg til å tro. Faktisk viste en nylig studie fra ProjectManager.com at 60 % av de spurte fagpersonene brukte en hybrid tilnærming eller en tilpasset blanding av flere ulike stiler.

Men før vi går hodeløst videre, la oss bli enige om det grunnleggende.

Hva er prosjektledelsesmetodikker?

Prosjektmetodikker er rammeverk eller systemer som består av spesifikke praksiser, teknikker, regler og prosesser som styrer prosjektet ditt og ledelsen av det. Det innebærer vanligvis sentrale oppgaver, prinsipper eller standarder gjennom prosjektfaser som prosjektoppstart, prosjektplanlegging, gjennomføring, overvåking og avslutning av prosjektet.

Det finnes tilsynelatende et endeløst antall valgmuligheter når det gjelder valg av prosjektledelsesmetodikk, men de kan i hovedsak deles inn i to kategorier: prediktive metoder som fossefall, og adaptive metoder, inkludert smidig metodikk, som har flere grener og rammeverk, blant annet Scrum og Lean. 

Jeg skal fokusere på de to store metodikkene som stadig dukker opp når man snakker om digital prosjektledelse – fossefall, en mer avhengighetsdrevet tradisjonell tilnærming som fungerer best når forutsigbarhet er avgjørende, og smidig Scrum, det populære sprintdrevne rammeverket som egner seg godt for prosjekter som krever smidighet for å navigere raskt i det ukjente. 

Hvorfor? Fordi selv om Scrum anses som det fornuftige valget for mange digitale team, og fossefall får et dårlig rykte for å være utdatert, rigid og urealistisk, er faktum at både smidige metoder og fossefallsmetoder har spesifikke fordeler og prosjektkontekster de egner seg bedre for.

Hvordan kan en hybrid metodikk se ut?

Virkeligheten er at det finnes mange digitale prosjektteam og organisasjoner som tror de har tatt i bruk én enkelt metodikk, men som i realiteten bruker en blanding av metodikker for å gjennomføre prosjektene sine. For våre formål kan vi kalle disse «utilsiktede hybrider». 

Hvis du for eksempel bare deler opp arbeidet i to ukers utviklingssprinter og har en daglig oppfølging, gjør ikke det deg automatisk til et Scrum-team. Det ligner faktisk mer på at du låner noen elementer fra Scrum for å øke kommunikasjonen, tempoet og en iterativ arbeidsmåte. 

På samme måte betyr ikke det at fossefall er det eneste alternativet for deg, bare fordi du har spesifikke milepælsdatoer med kjente oppgaveavhengigheter. Mange Scrum-team bearbeider produktkøen sin og gjennomfører sprintplanlegging for å levere bestemte resultater innen bestemte milepælsdatoer. 

Generelt sett finnes det elementer fra ulike metodikker som kan være fordelaktige for et bestemt prosjekt eller en bestemt organisasjon. Det finnes også elementer fra ulike metodikker som vil begrense prosjektets evne til å nå målene sine. Og det er her utformingen av en hybrid eller tilpasset metodikk kommer inn.

Men hvordan ser det egentlig ut?

For å sette dette inn i en konkret sammenheng, la oss si at prosjektet ditt involverer partnerorganisasjoner som trenger at kravene er fullt utarbeidet og forankret på forhånd, før noe kan bygges. Samtidig er interessentene dine bekymret for å måtte vente til slutten av prosjektet for å se det endelige resultatet for første gang.

Med en Scrum-tilnærming kunne du avverge interessentenes bekymringer rundt en «sort boks» gjennom sprintgjennomganger og en teamkultur som bygger et potensielt leveringsklart resultat i hver sprint. Men Scrum favoriserer vanligvis ikke den omfattende innsamlingen av krav på forhånd som du trenger fra partnerne dine.

Med en fossefallsmetode kunne du avdekke og få godkjent alle krav ved starten, og kanskje til og med planlegge noen demoer for interessentene underveis i utviklingen. Men du ville ikke hatt en god måte å håndtere nye krav som kommer inn gjennom tilbakemeldinger fra interessentene.

Et alternativ kan være å dele prosjektet opp i faser, der hver prosjektfase tar for seg en del av løsningen. Alle kravene til hver del ville blitt samlet inn på forhånd, godkjent og deretter utviklet før man gikk videre til fasen for neste del. 

Visuelt kan det se slik ut: 

Men det kan også hende at du ønsker å utforme en hybrid tilnærming som låner det «beste fra» hver av metodene du vurderer.

Du kan for eksempel hente innledende kravinnsamling fra en fossefallsmetode og deretter gjennomføre utviklingen ved hjelp av sprinter og seremonier i Scrum-stil, slik at interessentene får mulighet til å gi tilbakemeldinger på produktkøen, der partnerorganisasjoner kan gjennomgå nye krav som endringsforespørsler. 

Det kan se mer slik ut:

Hybride prosjektstyringsmetoder som en overgang til smidig arbeid

Hybride metoder kan også være en god mellomfase når organisasjonen eller teamet ditt beveger seg mot en smidig arbeidsmåte. 

Det er ikke alltid enkelt å implementere smidige tilnærminger fullt ut eller med én gang i organisasjoner, og enda mindre i stor skala. Implementering av smidige metoder krever endringer i drift og kultur i hele organisasjonen, og det er mange andre faktorer involvert. Smidige tilnærminger passer ikke nødvendigvis sammen med kunder som ønsker at prosjektomfang, budsjett og tidsplan skal defineres på forhånd (selv om dette kan løses gjennom en smidig kontrakt). 

På grunn av utfordringene med å implementere smidige metoder er en sømløs overgang til smidig leveranse svært vanskelig for mange organisasjoner. Det er mange faktorer som gjør implementeringen krevende:

• Stor grad av kundeinvolvering kan forstyrre den smidige prosessen og avbryte nøye planlagte utviklingsfaser eller sprinter
• En generell mangel på forståelse av hva smidig arbeid er, og hvordan det kan brukes for en bestemt type prosjekt
• Du kan ha en historikk med å bruke en fossefallsmetode eller en annen prediktiv metode med en kunde, noe som kan føre til nøling av frykt for å belaste forholdet

Det er enklere å gjennomføre en gradvis overgang til å ta i bruk smidige prinsipper eller Scrum-prosessen. Denne situasjonen krever en hybridtilnærming, som kan være en mer realistisk løsning, i hvert fall under overgangen.

Her er et eksempel på hvordan du kan justere prosjektplanleggingsrutinene dine for å bli mer smidige ved hjelp av en hybridtilnærming. 

La oss si at du er et digitalbyrå som har betjent kunder i flere tiår ved hjelp av en fastprisbasert metode i fossefallsstil. Kundene ville som regel alltid vite hva de fikk, når de fikk det, og hvor mye det ville koste. 

En dag forteller du kundene dine at dere går over til smidige arbeidsmetoder for byråer, noe som umiddelbart utløser en alarm hos dem fordi de frykter at de kanskje ikke får noe av det de ønsket etter 7 sprinter, noe som skaper kostnads- og tidsoverskridelser. 

For å gjøre overgangen smidigere kan du bestemme at det neste oppdraget skal bruke faste krav som leveres i sprinter på bestemte dager. Kanskje innsamlingen av overordnede krav skjer på forhånd, med mer detaljert planlegging før neste sprint starter. 

Deretter, i det påfølgende oppdraget, kan det hende at du tar opp endringsforespørselsprosessen med dem på nytt og får dem med på ideen om at endringer heller bør bygges inn i prosessen gjennom sprintgjennomganger og omprioritering av backloggen (dette er noe AI i backloggstyring kan hjelpe med), slik at tiden som brukes på å samle inn fullstendige krav på forhånd, reduseres.

Etter noen flere oppdrag kan det hende at du er nesten helt agil, og at kundene dine forstår verdien av å kjøpe sprinter som en måte å være smidig på. De har nå fjernet seg mer fra en tankegang preget av mistillit og behovet for å ha alt avklart fra starten, og har i større grad begynt å fokusere på å være forkjempere for verdi og resultater sammen med teamet ditt.

Men jeg mener at den gjennomgående tråden og viktigste lærdommen fra alle disse eksemplene er følgende: Det er best å skape en hybridtilnærming på en bevisst måte. I stedet for å starte med en «ren» tilnærming og deretter gjøre unntak underveis, bør du starte med en intensjon om å lage en skreddersydd eller hybrid tilnærming som passer perfekt til prosjektet ditt. 

Stay Ahead of What Deserves Your Attention

Get timely perspective on the shifts, decisions, and trade-offs shaping your role, plus practical resources you can put to work.

Get Free Access

Have an account? Log In

Hvilke prosjekter egner seg best for hybridmetodikker?

Dette handler ikke nøyaktig om bestemte prosjekttyper, men snarere om bestemte scenarier eller omstendigheter rundt prosjekter som kan gjøre en hybridmetodikk egnet for prosjektet ditt.

Her er noen situasjoner der du kan bruke en hybridmetodikk.

• Kanskje programvareutviklingsteamet ditt ønsker å bruke sprinter, men kunden din har ikke myndighet til å ta beslutninger underveis i Scrum-seremoniene, noe som bremser fremdriften fullstendig.
• Kanskje teamet ditt er komfortabelt med en tradisjonell prosjektstyringstilnærming som fossefallsmodellen, men produktet ditt har rett og slett for mange ukjente faktorer. Du kan forsøke å lage en ryddig, sekvensiell plan som forutsier fremtiden helt frem til den nøyaktige leveringsdatoen, men hvis du bygger noe som innebærer mye tvetydighet, vet du kanskje ikke hva alle trinnene er eller hvor lang tid de vil ta.
• Kanskje teamet ditt ønsker å bruke trinnvise iterasjoner, men prosjektet ditt har enkelte regulatoriske krav som gjør raske produktforbedringer litt mer kompliserte på grunn av lange prosjektrevisjonsprosesser, eller til og med i mindre skala. 
• Kanskje det agile teamet ditt følger Scrum, mens leverandøren din arbeider med Kanban (les om Kanban kontra Scrum her)
• Kanskje utviklingsteamet ditt har treukers utviklingssprinter, mens designteamet ditt har to ukers sprinter.

Hva er fordelene med hybride prosjektstyringsmetodikker?

Hvorfor skulle noen bruke tid på å tilpasse eller kombinere prosjekttilnærmingen sin?

• Det kan utnytte og kombinere fordeler fra to forskjellige metoder, som for eksempel hastighet og forutsigbarhet. La oss si at du ønsket å kombinere tankegangen om å lage potensielt leveringsklare produkter i to ukers sprinter, men at du har en prosjektsponsor som ønsker å være litt mindre involvert. Du kan legge flere sprinter inn i noen få formelle gjennomgangspunkter i løpet av prosjektets livssyklus. 
• Det kan gi et velkjent grunnlag når det finnes spesielle begrensninger. Hvis prosjektteamet for eksempel er vant til Kanban, men du har bestemte elementer i prosjektet som må leveres på bestemte datoer slik at et tilsynsorgan kan gjennomgå dem, kan du legge til milepæler i den ellers kontinuerlige flyten.
• Det kan brukes til å bygge tillit når det er usikkerhet. Hvis kunden din for eksempel ikke tror at en smidig tilnærming vil garantere et bestemt omfang, kan du ha en innledende oppdagelsesfase for å skissere løsningen før du går i gang med smidige iterasjoner. Profftips: Bruk disse spørsmålene til oppdagelsesøkten for å gjøre det til en nyttig øvelse.
• Det er en flott måte å begynne å utforske nye arbeidsmetoder på som organisasjon. Du kan bestemme deg for å ha en tilpasset hybridmetode for bestemte kategorier eller nivåer av prosjekter, eller til og med bare én standardisert, skreddersydd metode for alle prosjekter i organisasjonen.
• Når folk deltar i samtaler om prosjektmetoder, blir forståelsen deres av hvordan prosjekter leveres, dypere. De setter kanskje også litt større pris på rollen din som prosjektleder. 
• En tilpasset metode kan bli et konkurransefortrinn for teamet eller organisasjonen din. Hvis du lykkes med å tilpasse tilnærmingen din for levering til en nisje, som for eksempel digitale verktøy for selskaper innen leting etter mineraler (og som du kan bruke prosjektstyringsprogramvare for gruvedrift til), blir du mer attraktiv enn konkurrentene dine. Bare det å videreutvikle hvordan dere arbeider, kan være et konkurransefortrinn sammenlignet med konkurrenter som har en mer statisk tilnærming.

Utfordringer med hybridmetoder

Når du definerer din egen hybridprosess, er det noen vanlige utfordringer du bør være oppmerksom på.

Feil teamkultur 

Du må sørge for tilpasningsevne i teamet og blant interessentene, i tillegg til et svært kompetent team og en kompetent gruppe interessenter. Dette er personer som kan gjøre jobben sin effektivt, selv om rammene endrer seg. 

Du må også ha en sterk historikk med god kommunikasjon med alle involverte parter. Teamene kommer til å arbeide på en ny måte, og de må samarbeide og dele informasjon effektivt for å holde prosjektet på rett spor. 

Feil organisasjonskultur

En fleksibel organisasjonskultur som er klar til å håndtere endringer, er også avgjørende. Alle må være villige til å akseptere en viss metodisk tilpasning for å få prosjektet til å lykkes. Populære rammeverk og tilnærminger har alle sine egne iboende fordeler og effektivitetsgevinster. 

Så snart du begynner å bytte ut deler, begynner du å gå på kompromiss med den opprinnelige utformingen. Det er litt som å modifisere kretsene i iPhonen din for å få en USBC-lader.

Når team er organisert i siloer, polariserte eller mangler erfaring med å arbeide effektivt utenfor komfortsonen, er ikke det gode forutsetninger for en endret prosjekttilnærming. Hvis målet ditt er å blidgjøre en interessent, kan det også være verdt å stoppe opp. Å prøve å tilfredsstille den som roper høyest, uten å være strategisk, kan sette evnen din til å levere et vellykket prosjekt i fare.

Ingen prosess eller struktur

En hybrid tilnærming til prosjektstyring betyr ikke «at vi gjør det akkurat som vi føler for». Du må fortsatt gi teamet noen rammer og være strategisk når det gjelder hvordan og hvorfor du tilpasser metoden. 

I stedet for å følge noe, går du bare til den andre ytterligheten og definerer ingenting konkret. Prosjektet blir et rot fordi det ikke finnes noen arbeidsmåte i det hele tatt. Hvis teammedlemmene dine egentlig ikke vet hvordan de skal arbeide, kan de begynne å spore av og miste fokuset på det de burde gjøre.

På den annen side bør du ikke innføre prosesser bare for prosessenes skyld. Ikke legg til unødvendig dokumentasjon uten grunn. Hold prosessen så strømlinjeformet som mulig.

Å falle tilbake på en standardtilnærming som passer for alt

Vær på vakt mot en tilnærming som passer for alt. Dette er tanken om at noe vil fungere for alt fordi det var vellykket én gang. Sørg for at du ser på hvert prosjekt som en selvstendig enhet. Det bør være en sammenheng i prosessene på tvers av organisasjonen, men hvert prosjekt er unikt og må behandles deretter.

Ingen oppslutning fra teamet

Teamet ditt kan tenke at hybridmetoden din bare er én metode som utgir seg for å være en annen. At det er mer en markedsføringsetikett enn en gyldig beskrivelse. Sørg for å begrunne beslutningen din.

Derfor er det viktig å dokumentere begrunnelsen din. Sett også fordelene ved hver tilnærming inn i konteksten av det konkrete prosjektet ditt. Det viktige er å gjøre det som er riktig for teamet og prosjektet, så sørg for at teamet forstår hvordan det gagner dem. 

Hvis du for eksempel ikke kan bruke en smidig prosjektledelsesmetode, kan du forklare hva som ville skjedd hvis prosjektet var smidig, og forklare hva som måtte endres for at prosjektet skulle støtte smidig prosjektledelse. 

Slik kombinerer du prosjektledelsesmetoder for å skape en hybrid

Her er trinnene for å opprette eller velge en hybrid prosjektledelsesmetodikk, og hvordan du kan lykkes med bruken av den.

1. Vurder prosjektmål og kontekst

Begynn med å sette deg ned med teamet ditt og de viktigste interessentene dine for å forstå, prioritere og rangere hva som er viktig for det nye prosjektet. 

Her er noen eksempler (dette er ikke en uttømmende liste!):

• Hastighet: Må dette prosjektet bli ferdig raskt eller smidig? Må vi kunne endre kurs?
• Kostnad: Prøver vi å gjøre dette så billig og enkelt som mulig? 
• Kvalitet: Prøver vi å gjøre dette perfekt på første forsøk? 
• Etterlevelse: Finnes det eksterne gjennomgangsprosesser som kommer til å påvirke måten vi arbeider på? 
• Kundeinvolvering: Hvor viktig er det at vi får tilbakemeldinger fra sluttbrukerne underveis? 
• Innovasjon: Er formålet med dette prosjektet å gjøre noe annerledes enn normalt og bryte ny mark? Eller er det viktigere at vi har forutsigbarhet når det gjelder faste datoer, faste krav og fast funksjonalitet?

Deretter er det verdt å vurdere prosjektkonteksten. Også dette er ikke ment å være en uttømmende liste:

• Hvor kompleks er teamsammensetningen? Er disse personene rustet til å arbeide utenfor komfortsonen sin? 
• Hvordan er kulturen i de involverte teamene og organisasjonene? Er den samarbeidsorientert? Arbeider de i siloer? Er de fleksible eller rigide? 
• Hvor stabile er kravene? Kommer de til å forbli de samme, eller vil de nesten helt sikkert endre seg?
• Har vi lovpålagte krav som vi må ta hensyn til, eller andre partnere som skal involveres?
• Kan det vi bygger, videreutvikles trinnvis i det hele tatt? 
• Når det gjelder avhengigheter, er vi avhengige av andre prosjekter, eller er andre prosjekter avhengige av oss? 
• Kommer vi til å ha direkte tilgang til interessenter og brukere?
• Hvilke metodikker har blitt brukt med hell tidligere? 

2. Velg en metodikk som utgangspunkt

Et utgangspunkt gir alle et felles fundament de kan forholde seg til. Men ikke alle metodikker er like gode.

Scrum er for eksempel godt egnet til å levere i iterasjoner, involvere kunden og feile raskt og tidlig. Hvis jeg skulle bygge en app som var den første av sitt slag i en fremvoksende bransje, ville jeg sannsynligvis vurdert Scrum. Men Scrum er ikke alltid godt egnet for sterkt regulerte bransjer, prosjekter med fast omfang eller langsomme, byråkratiske organisasjoner.

Vannfallsbasert prosjektledelse er godt egnet for forutsigbarhet og for å avstemme forventninger rundt bestemte datoer og leveranser. Den er også godt egnet for arbeid som har gjensidige avhengigheter, og den fungerer godt for prosjekter med fast budsjett og bestemte resultater.

Men vannfallsmetoden er ikke god til å håndtere endringer underveis (noe som gjør Gantt-diagrammet ditt uoversiktlig), få tilbakemeldinger tidlig og ofte eller være effektiv når det gjelder å opprette dokumentasjon. Hvis prosjekteieren derfor ikke egentlig vet hva de ønsker, er vannfallsmetoden kanskje ikke den beste løsningen.

Nå som du har laget en kortliste, hvordan snevrer du den inn til bare én eller to? Det finnes mange ulike verktøy og metoder du kan bruke til dette. Det viktige er at du bruker prosjektmålene og konteksten til å informere beslutningen din.

3. Beslutningstaking i teamet

Når du har valgt et utgangspunkt, må du ta på deg hatten som operativ designer og begynne å ta noen beslutninger sammen med teamet ditt. 

Vurder hver del av den valgte metodikken:

• Hvilke deler av metodikken kommer til å fungere, og hvilke kommer ikke til å fungere for akkurat dette prosjektet?
• Hva trenger å erstattes av noe fra en annen metodikk eller endres for å passe bedre til prosjektets rammer? 
• Hva mangler, og hva må legges til? 

La oss si at du bestemmer deg for at planleggingspoker og brenndiagrammer basert på arbeidshastighet ikke vil være verdifulle for kundene, så du erstatter dem med mer tradisjonelle estimater i dollar og timer.

Du kan også komme til at daglige statusmøter legger for stort press på teamene som arbeider med parallelle prosjekter, og derfor endre dem slik at statusmøtene bare finner sted én gang i uken.

Prosessen med å endre og erstatte kan raskt bli mer komplisert, så gå frem med bevissthet og varsomhet. Noen av spørsmålene du bør stille teamet ditt, interessentene dine og deg selv, er:

• Hva må skje når?
• Hvordan må informasjon deles mellom interessenter og teammedlemmer? 
• Hvordan må ting leveres og gjennomgås? 
• Hvordan må folk engasjere seg og samhandle?
• Hvilke verktøy og maler er hensiktsmessige, og hva trenger videreutvikling?

Test deretter dette i praksis. Her er noen ideer:

• Hold en før-dødsanalyse for teamledere, der de kan komme med innvendinger og finne svakheter ved fremgangsmåten din. 
• Arranger en økt med rollespill. Gå gjennom en prosjektperiode eller et inkrement sammen for å se hvordan det fungerer. 
• Begynn i det små og gjennomfør et pilotprosjekt, og samle inn kontinuerlige tilbakemeldinger underveis. 

Mens du gjør dette, må du sørge for å definere hvordan du måler suksess eller fiasko.

For prosjekter med høyere kompleksitet bør du dokumentere begrunnelsen, kartlegge den nye arbeidsflyten, vurdere risikoen som følger med endringen og utarbeide en oversikt over en prosjekthåndbok som du kan bruke til å få støtte og lære opp personer som er involvert i prosjektet.

4. Få folk med på laget

Det viktige her er at folk forstår konseptet og begrunnelsen bak det, og at de har et tydelig og brukervennlig dokument de kan se tilbake på.

Begynn med å opprette prosjekthåndboken, og inkluder et kort sammendrag som er lett å ta til seg og formidler fremgangsmåten til folk. Del deretter fremgangsmåten og begrunnelsen med teamlederne dine, presenter den for sponsoren eller kunden din, og få de viktigste interessentene med på laget. Bruk til slutt dette dokumentet til å lære opp både teamet ditt og leverandørene dine.

Behandle prosjekthåndboken som et levende dokument, og hold oversikt over tingene du endrer underveis, slik at du kan gjennomføre en meningsfull prosjektevaluering i etterkant. 

More Articles

• Smidig kontra fossefallsmetodikk for prosjektstyring
• Kanban kontra Scrum: Forskjeller og hvordan velge
• 3 viktige likheter mellom Lean- og smidige metoder
• Prosjektleder og underviser med kunstig intelligens deler en enkel arbeidsflyt for kunstig intelligens som fundamentalt endrer hvordan prosjekter drives

5. Mål og forbedre

Du har nettopp skapt noe nytt. Det er ikke utprøvd i praksis på samme måte som de etablerte metodene, og prosjektbetingelsene dine er tilstrekkelig unike til at du valgte å tilpasse en metode i utgangspunktet. 

Så hvordan vet du om hybridmetoden din fungerer? 

• Gjør det til en vane å sjekke inn med teammedlemmer og interessenter regelmessig, bare for å få uformelle, erfaringsbaserte tilbakemeldinger. Hvordan opplever de at dette går?
• Kombiner dette med formelle tilbakemeldinger gjennom spørreundersøkelser underveis i prosjektet 
• Sørg for at du alltid måler KPI-ene dine og suksesskriteriene dine
• Gjennomfør en prosjektevaluering og dokumenter lærdommene

Eksempler på hybridmetoder for prosjektstyring

Her er noen eksempler på hybridmetoder som er utbredt innen prosjektstyring, og som du kanskje allerede kjenner til. 

• Scrumban, som vanligvis tilfører rutinemøter og struktur til en ellers kontinuerlig flyt i Kanban-stil. 
• Water-Scrum-Fall (eller water-agile-fall), som vanligvis er en iterativ prosess med forutsigbare fossefallsfaser i begynnelsen og slutten. Med andre ord et scrum-smørbrød. 
• Wagile (eller watergile), som vanligvis har en innledende fase for utforskning og innsamling av krav, etterfulgt av iterativ design og utvikling.

Hva nå?

Gå i gang og begynn å tilpasse metodene dine! Hvis du vil lære mer om emnet, har vi en workshop tilgjengelig gjennom medlemsprogrammet vårt, eller du kan lese om en annen «smørbrød»-hybridmetode her.