Er du lei av å føle at prosjektene dine spinner ut av kontroll? Finner du deg ofte krøllet sammen i fosterstilling mens du lurer på hvorfor du noen gang bestemte deg for å ta på deg en så krevende oppgave? Prosjektstyringsteknikker er her for å redde dagen (og forstanden din)!
Kanskje jeg overdriver, men seriøst – prosjektstyringsteknikker er en viktig del av ethvert vellykket prosjekt, uansett hvor stort eller lite det er. De er lett tilgjengelige, vanligvis gjennom prosjektstyringsprogramvare, og kan bidra til å holde alt organisert og på rett spor, slik at kaos og forvirring ikke avsporer planene dine.
Hva er prosjektstyringsteknikker?
Prosjektstyringsteknikker er et sett med verktøy, prosesser og prosjektstyringsmetodikker som brukes til å styre prosjekter gjennom hele prosjektets livssyklus.
Du kan tenke på prosjektstyringsteknikker som ditt eget personlige verktøysett. Du ville vel ikke prøvd å reparere en lekk kran uten en skiftenøkkel, eller satt sammen et møbel uten en skrutrekker? Så hvorfor skulle du prøve å styre et prosjekt uten de riktige teknikkene?
Nøkkelen til suksess er derfor å finne den riktige kombinasjonen av prosjektstrategier som fungerer best for teamet ditt og prosjektmålene dine. Derfor er jeg her for å fortelle deg om 12 ulike typer prosjektstyringsteknikker som du kan kombinere og tilpasse til du har den perfekte metodikken for deg.
12 viktige prosjektstyringsteknikker
La oss se på de konkrete verktøyene og metodikkene du kan bruke. Jeg har delt teknikkene inn i to kategorier: 7 verktøy og 5 metodikker.
7 prosjektstyringsverktøy
Her er noen av de mest populære, velprøvde teknikkene i prosjektstyringsverdenen.
1. Gantt-diagram
Et Gantt-diagram er en visuell fremstilling av en prosjektplan som viser alle oppgavene, hvor lang tid hver av dem vil ta, og oppgaveavhengigheter i et horisontalt stolpediagram. Det hjelper prosjektledere og teammedlemmer med å forstå prosjektets tidslinje og identifisere kritiske oppgaver (det samme gjør PERT-diagrammer, selv om PERT-diagrammer skiller seg fra Gantt-diagrammer på andre måter; mer om dette nedenfor).

Slik bruker du et Gantt-diagram: Du bruker Gantt-diagrammer til å planlegge oppgaver og forfallsdatoene deres, overordnede frister og tidslinjer, og ofte hvem som arbeider med hver oppgave. Det meste av tiden opprettes og vedlikeholdes Gantt-diagrammet i dedikert Gantt-diagramprogramvare (selv om det finnes løsninger for Gantt-diagrammer i verktøy som Jira), og du fortsetter å referere til det etter hvert som oppgaver fullføres eller blir forsinket, og gjør justeringer etter behov.
Her er en rask oppsummering av fordelene med Gantt-diagramprogramvare:
- Administrer tiden din og teamets tid bedre
- Øk produktiviteten
- Visualiser prosjektfremdriften og hva som gjenstår å gjøre med et øyekast
- Fungerer som én felles sannhetskilde som alle teammedlemmer kan henvise til
2. PERT-diagram
PERT står for teknikk for programevaluering og -gjennomgang, og PERT-diagrammer bidrar til å planlegge og tidsplanlegge oppgaver i et prosjekt. PERT-diagrammer viser avhengigheter mellom oppgaver og gir et tidsestimat for prosjektets tidslinje.
Slik bruker du et PERT-diagram: Hver oppgave plottes med et estimat på hvor lang tid den vil ta. Pilene representerer avhengigheter (f.eks. må oppgave 1 være fullført før oppgave 4), slik at du enkelt kan se hvilke oppgaver som kan kjøre parallelt, og hvilke som ikke kan det, for å informere om prioritering av oppgaver.

Her er en rask oppsummering av fordelene ved å bruke et PERT-diagram:
- Hjelper brukere med å identifisere rekkefølgen på oppgavene og avhengigheter.
- Fremhever den kritiske stien, eller sekvensen av oppgaver som direkte påvirker prosjektets ferdigstillelsestid.
- Tilrettelegger for samarbeid og kommunikasjon mellom prosjektets interessenter.
3. Kanban-tavle
En Kanban-tavle er en visuell fremstilling av prosjektets arbeidsflyt som hjelper med å administrere og følge opp arbeidet. Det innebærer å opprette kolonner for ulike stadier i et prosjekt, for eksempel «Oppgavekø», «Å gjøre», «Pågår» og «Ferdig», slik at du kan følge prosjektet trinn for trinn etter hvert som det fullføres.

Slik bruker du en Kanban-tavle: Kanban-tavler egner seg best for prosjekter med pågående arbeid, for eksempel vedlikeholdsfasen etter lansering eller sporing og retting av feil. De er også utmerkede for løpende drift og kundestøtteoppgaver. Du kan til og med tilpasse navnene på kolonnene for å gjøre stadiene mer spesifikke for prosjektet, for eksempel «Interessentgjennomgang».
Her er en rask oppsummering av fordelene ved å bruke en Kanban-tavle:
- Lar hele teamet se arbeidsflyten og fremdriften med et øyekast
- Identifiserer raskt hindringer og flaskehalser
- Mulighet til å måle nøkkeltall, for eksempel forventet ledetid for å fullføre en oppgave
4. Arbeidsnedbrytningsstruktur
En arbeidsnedbrytningsstruktur (WBS) er en hierarkisk oppdeling av et prosjekt i mindre og mer håndterbare komponenter. Ved å bruke verktøy for arbeidsnedbrytningsstrukturer kan du organisere og definere prosjektomfanget og bryte prosjektet ned i mindre oppgaver og mer håndterbare prosjektaktiviteter.

Slik bruker du en WBS: WBS-en hjelper interessenter med å forstå hvilket arbeid som inngår i prosjektleveransen. Arbeid som ikke er med i WBS-en, er ikke en del av prosjektet. Du kan enkelt opprette et WBS-regneark i Microsoft Excel eller en annen plattform og bruke det til å holde prosjekter innenfor omfanget og raskt avklare diskusjoner med teammedlemmer og interessenter om hva som inngår i og faller utenfor omfanget.
Her er en rask oppsummering av fordelene ved å bruke en WBS:
- Øker tydeligheten rundt roller og ansvarsområder
- Sikrer at oppgaver fullføres riktig og til rett tid
- Muliggjør aktivitetsoppfølging mot referansegrunnlaget
Finn flere WBS-eksempler her.
5. Prosjektplan/tidslinje
En prosjektplan eller tidslinje er et dokument som beskriver prosjektets mål, omfang, tidslinje og ressursene som kreves for å fullføre det. Den hjelper med å identifisere og planlegge oppgavene som kreves for å fullføre prosjektet i tide, samt følge prosjektets fremdrift for de ulike prosjektmedlemmene.

Slik bruker du en prosjektplan: En god prosjektplan gir tydelighet om hva som må gjøres, når det må gjøres, og hvem som er ansvarlig for hver prosjektoppgave. Prosjektplanen bør gjennomgås og oppdateres regelmessig gjennom hele prosjektet for å sikre at den fortsatt er relevant for teamets mål.
Her er en kort oppsummering av fordelene ved en prosjektplan:
- Avklarer prosessen og aktivitetene som vil føre til prosjektresultater og leveranser
- Gir deg riktig informasjon for å lage gode estimater
- Visualiserer hele prosjektet og viser avhengighetene mellom oppgavene
- Hjelper med ressursstyring, viser hvem som gjør hvilken oppgave når, og hjelper deg med å beregne ressursbehovet ditt
- Gir milepæler som fremdriften kan følges opp mot (samt tidsrammer og datoer for kundegodkjenninger)
- Gjør det mulig å fastsette referansegrunnlaget for og følge opp prosjektets fremdrift på riktig måte
- Gjør det mulig å bli enige om den svært viktige lanseringsdatoen
Finn flere teknikker for prosjektplanlegging.
6. RACI
RACI står for ansvarlig, ansvarshavende, konsultert og informert. Det er et prosjektstyringsverktøy som bidrar til å definere og tydeliggjøre roller og ansvarsområder for hvert teammedlem og hver oppgave i et prosjekt.
Det er enkelt å sette opp og fortsette å bruke som referanse gjennom hele prosjektet. Sett opp en enkel tabell i Notion eller annen programvare du bruker. Det bidrar i stor grad til å sikre at alle, inkludert interessenter, vet hva de skal bidra med og hva de er ansvarlige for.

Slik bruker du et RACI-diagram: RACI-diagrammer er mest nyttige for store prosjekter med flere interessenter. Hvis du ikke bruker en RACI, kan det føre til vanskeligheter senere, når folk spør hvorfor de ikke ble involvert, eller du oppdager at det kreves et ekstra godkjenningsnivå.
Her er en kort oppsummering av fordelene ved et RACI-diagram (samt slektningen, RASCI-diagrammet):
- Fastsetter tydelige forventninger
- Effektiviserer kommunikasjonen
- Unngår at folk blir overbelastet
- Bidrar til å balansere arbeidsmengden og unngå siloer
7. Programvare for prosjektstyring
Et digitalt verktøy som hjelper med å planlegge, organisere og følge opp oppgaver, leveranser og ressurser i et prosjekt.
Det omfatter vanligvis funksjoner som håndtering av prosjektoppgaver, ressursstyring, samarbeid og rapportering. Eksempler på programvare for prosjektstyring er Trello, Asana, Microsoft Project og monday.com.
Her er en rask oppsummering av hvorfor du bør bruke programvare for prosjektstyring:
- Bedre planlegging
- Raskere kommunikasjon
- Bedre organisering
- Redusert risiko for omfangsutglidning
- Forenklet statusrapport
- Færre overflødigheter
- Mindre opplæring
- Enklere ressursplanlegging
5 prosjektstyringsmetodikker
Finn ut hvilke prosjektstyringsmetodikker som fungerer best for å oppnå de ønskede resultatene for prosjektet, holde teamet på rett spor og sørge for at omfanget, budsjettet og tidsrammen holdes på rett spor.
8. Smidig
Smidig prosjektstyring leverer verdi til kundene gjennom en iterativ tilnærming som innebærer et samarbeidsbasert og fleksibelt arbeidsrammeverk. Det innebærer å dele opp prosjekter i mindre, mer håndterbare deler kalt sprinter, som fullføres i korte iterasjoner.
Den smidige metodikken prioriterer kundetilfredshet og evnen til å reagere på endringer, og brukes ofte i programvareutviklingsprosjekter og andre komplekse prosjekter.
9. Fossefall
Fossefallsmetoden er en lineær prosjektstyringsmetodikk som følger en sekvensiell tilnærming, der hver fase av prosjektet fullføres før man går videre til den neste.
Den innebærer en strukturert planleggingsprosess med et tydelig sett prosjektkrav og milepæler som må oppfylles før man går videre til neste fase i prosjektstyringsprosessen.
Fossefallsmetoden brukes vanligvis i bygge- og ingeniørprosjekter, der et klart definert omfang og en tydelig plan er avgjørende for å fullføre prosjektet.
10. Scrum
Scrum er én av mange smidige metodikker som er utviklet for bruk i komplekse prosjekter i rask endring. Den er basert på prinsippene for iterativ og inkrementell utvikling, med fokus på å levere et brukbart produkt på slutten av hver sprint.
Scrum innebærer en samarbeidsbasert teamtilnærming, med en dedikert Scrum-master som legger til rette for kommunikasjon og fjerner eventuelle hindringer som kan oppstå for teammedlemmene under sprintsyklusene.
11. Metoden for kritisk vei (CPM)
Metoden for kritisk vei er en prosjektstyringsmetodikk som fokuserer på å identifisere den kritiske veien i et prosjekt, altså rekkefølgen av prosjektoppgaver som må prioriteres og fullføres i tide for å overholde prosjektfristen. Den innebærer å lage en detaljert tidsplan som kartlegger alle oppgavene.
12. Metoden for kritisk kjede (CCPM)
Metoden for kritisk kjede fokuserer på å identifisere og håndtere usikkerheter og risikoer i prosjektet.
Den er basert på teorien om begrensninger, som antyder at det i ethvert prosjekt finnes én eller flere begrensninger som begrenser prosjektets samlede ytelse. Metodikken søker å identifisere disse begrensningene og tildele ressurser til dem på riktig måte.
CCPM innebærer også å opprette en buffer, kalt den kritiske kjeden, for å ta høyde for usikkerhet eller forsinkelser som kan oppstå under prosjektet. Denne bufferen bidrar til å sikre at prosjektet blir ferdigstilt i tide, selv om noe uventet skulle skje.
Metoden med kritisk kjede fremhever betydningen av kommunikasjon og samarbeid mellom teammedlemmene for å sikre at prosjektet gjennomføres effektivt.
Fordeler med prosjektstyringsteknikker
Prosjektstyringsteknikker er kanskje ikke verdens mest spennende tema, men de er allsidige, pålitelige og kan hjelpe deg ut av en knipe når du trenger det som mest. Her er noen av fordelene:
- De gir strukturen og organiseringen som trengs for å planlegge, gjennomføre og kontrollere prosjekter fra start til slutt.
- De kan hjelpe deg med å spare tid, redusere kostnader og øke effektiviteten.
- De gir bedre risikostyring, slik at du kan identifisere potensielle risikoer og utfordringer på forhånd og håndtere dem proaktivt før de blir større problemer.
- De hjelper deg med å kommunisere mer effektivt med prosjektteamet og interessentene dine, slik at alle er samkjørte og arbeider mot et felles mål.
- De inkluderer prosjektstyring for å følge fremdriften, administrere ressurser og sikre at prosjektets omfang, budsjett og tidsplaner holdes under kontroll.
Noen ganger kan du få enda større utbytte av å kombinere teknikker. Du kan for eksempel kombinere PERT eller CPM med Delphi-teknikken for å forbedre risikostyringen betydelig.
Enten du er en erfaren prosjektleder eller ny på området, vil det å innarbeide prosjektstyringsteknikker i arbeidsflyten din utvilsomt bidra til at prosjektet lykkes.
Hva skjer videre?
Vil du komme i kontakt med andre digitale prosjektledere for å dele ressurser og beste praksis? Bli med i medlemsfellesskapet vårt og få tilgang til over 100 maler, eksempler og mønstre, og kom i kontakt med hundrevis av andre digitale prosjektledere på Slack.
