“Vi er et lite byrå. Vi har mange hatter på oss.”
Vi har alle hørt en variant av denne uttalelsen. Som prosjektledere prøver vi i praksis på oss hatter i en «hattebutikk» hver dag. Vi ser hvordan ulike hatter passer, hva de gjør, hvorfor de gjør det de gjør, og hvorfor noen hatter er bedre enn andre.
Men har du noen gang tenkt over hvor verdifulle disse hattene faktisk er?
Å ha mange hatter på seg gjør dette (hold dere fast): Det tilfører verdi. Og det er ikke bare fagsjargong. Du. Tilfører. Verdi.
Tenk over det. Du tilfører så mye verdi at en organisasjon er villig til å betale lønnen din, betale inn til 401K-en din, betale for mye av helse- og tannbehandlingen din, betale deg mens du har ferie, gi deg et budsjett for selvutvikling og til og med støtte din videre utdanning eller opplæring. Hvis du skulle tilby alt dette til noen, hvor verdifull måtte denne personen være for deg? Utrolig verdifull, ikke sant?
Denne verdien, og alle ferdighetene som følger med den, kan ta deg lenger enn du noen gang har forestilt deg. Og når noe som en permittering inntreffer (som, om vi skal være ærlige, blir stadig vanligere for prosjektledere), blir disse ferdighetene livlinen din.
Så la oss se nærmere på det: hva du bringer til bordet, hvordan du kan bruke det til å skape en vei for deg selv, og hvordan jeg støttet meg på nøyaktig de samme ferdighetene for å finne fotfestet etter å ha blitt permittert.
Ferdighetene du kan tilby som prosjektleder
På dette tidspunktet har jeg lest nok stillingsbeskrivelser for prosjektledere til å kunne få en æresgrad i «Psykologien bak historisk traumatiserende forretningspraksis», med et sidefag i «Punktlister i stillingsbeskrivelser som aldri tar slutt». Jeg har sett stillingsbeskrivelser for prosjektledere som fortsetter i det uendelige, med en liste over arbeidsoppgaver som ser ut til å fylle hullene etter alle andre roller i organisasjonen.
Men det fantastiske er at hvis du har vært prosjektleder i mer enn tre år, har du sannsynligvis allerede dekket disse områdene. Du kunne utført disse oppgavene – og mer til.
Tror du meg ikke? La oss se på noen av oppgavene jeg har sett listet opp i en stillingsbeskrivelse for prosjektledere (med merknader fra en oversetter av prosjektlederspråk lagt til i fet skrift):
- Vær informasjonsknutepunktet for alt – ha oversikt over alt. (Alt? Ja, alt. Du har ansvaret fra start til slutt.)
- Vær bindeleddet mellom avdelingene, og sørg for at informasjon, tilbakemeldinger og dokumenter blir sendt til de rette personene. (Du styrer når tidskritisk, gjensidig avhengig arbeid skal stoppe og starte.)
- Ha ansvar for registrering og vedlikehold av prosjektstyringsprogramvare. (Versjonskontroll – ikke rot det til. Du er den daglige manuelle kvalitetssikringen.)
- Ha ansvar for daglige eller ukentlige prioriteringslister og interne statusmøter. (Du forteller folk hva de skal gjøre, når de skal gjøre det, og hvilke elementer de skal bruke. Med andre ord: ledelse gjennom uformell makt.)
- Identifiser proaktivt potensielle kapasitetsproblemer, planleggingskonflikter, uklarheter, gradvis utvidelse av omfanget, problemer med leveranser osv. (Det verdenskjente «osv.»-samlebegrepet. Det er her du får magien til å skje. Ekte ledelse gjennom uformell makt, muliggjort av forhandlingsevner.)
- Identifiser, sikre og fordel ressurser/kapasitet til alle prosjekter for de tildelte merkevarene. (Hvem jobber med hva, når, hvorfor og hvordan. Mer ledelse gjennom uformell makt.)
- Sørg for at produksjonen involveres i prosessen på riktig tidspunkt, opprett og administrer helhetlige prosjektplaner med tilstrekkelig produksjonstid, ta initiativ til og planlegg oppstartsmøter for produksjonen, og sørg for at de kreative medarbeiderne kan oppfylle kravene i produksjonsplanen med hensyn til ressurser. (Vi snakker om leverandørstyring. Bestillinger / fakturaer / timer kontra tid / forhandling / anbud / ferdigheter kontra behov / omdømmestyring basert på leveranser.)
- Administrer proaktivt budsjetter og omfang for arbeidsflyten. (Få det umulige til å skje.)
- Sørg for at teamet har en tydelig forståelse av oppgavene, at arbeidsmengden er håndterbar, og at kalenderne gir mening. Løs eventuelle kreative problemer, produksjonsproblemer eller utviklingsproblemer. (Støtt moralen i vanskelige situasjoner ved å bevare roen, holde hodet kaldt og gi et tydelig ståsted for gode, bedre og beste løsningsalternativer.)
- Opprett prosjektmapper og sørg for oppdatert serverorganisering / ressursforvaltning under den kreative utviklingen. (Nevnte jeg versjonskontroll? Rask og intuitiv tilgang til ressurser er også avgjørende for et fornøyd team.)
- Ha ansvar for å opprette prosjektplaner, og samarbeid med alle avdelinger for å oppnå enighet og godkjenning før prosjektstart. (Ikke gi løfter på andres vegne. Ikke skriv ut sjekker du ikke kan innløse.)
- Planlegg og led / fasiliter interne møter knyttet til prosjektmilepæler. (La folk vite når kaoset treffer. Ha plan A, B, C og D klar. Bevar roen. Vær responsiv, ikke reaktiv.)
- Ha ansvar for referater, og identifiser tilbakemeldinger og neste steg for alle interne teammøter i den kreative utviklingen. (Ansvarliggjøring for forespurte endringer og frister. Også en mulighet til å identifisere «organisk vekst» i lys av utvidelse av omfanget.)
Som prosjektleder kan du gjøre alt dette. Du er en stjerne. Og likevel ser ikke alle organisasjoner verdien vår, til tross for alle talentene og ferdighetene våre.
Å bli sagt opp som prosjektleder
På et eller annet tidspunkt i karrieren vil mange av oss befinne seg på den andre siden av et raskt 15-minuttersmøte uten emnefelt, der påloggingene våre stille blir deaktivert, og vi får bare noen få minutter til å pakke sammen sakene våre og ta turen mot utgangen. Det kan føles fornærmende etter all lojaliteten man har vist. Det kan føles forvirrende når du vet hvor mye verdi du faktisk skaper.
Å bli sagt opp som prosjektleder blir altfor vanlig. Men det er viktig å huske at oppsigelser bare er politikk satt ut i praksis. Det handler ikke om deg eller ferdighetene dine. Så prøv å ikke ta det personlig. Hold hodet høyt og begynn å legge planer for hevn-CV-en din.
Jeg har vært i samme situasjon som deg. Jeg har opplevd å bli sagt opp. Og jeg har opplevd hvordan det er å forsøke å bygge seg opp igjen etterpå.
Erkjennelsen som har vært mest nyttig for meg mens jeg har jobbet meg gjennom sorgfasene etter oppsigelsen, er at jeg har alle ferdighetene jeg trenger for å lykkes med hva enn som kommer videre.
Listen ovenfor – det er superkreftene dine. Det er ferdighetene som vil hjelpe deg med å finne din neste jobb og virkelig briljere i den. Så la oss se på hva som kommer videre, og fasene du sannsynligvis vil gå gjennom på veien mot større og bedre ting.
Fase 1: Sorg & vantro
Velg noe emo.
Husker du leverandørene? Frilanserne du ikke brukte? Tenk på hvor mye avvisning og ignorering de stadig møter. Hvis de kan takle det dag ut og dag inn, kan du også klare dette.
På dette stadiet må du bestemme deg for å ikke gå inn på LinkedIn før du føler deg stabil og har beina godt plantet på jorden. Å sammenligne deg med andre er en oppskrift på katastrofe og demotivasjon.
I mellomtiden kan du få oversikt over de positive påvirkningene i livet ditt.
Gi næring til ulven som gir deg næring. Ikke gi næring til ulven som tapper deg.
Når vi først snakker om det som tapper deg, bør du ikke drukne sorgene dine i drinker eller øl (eller en annen destruktiv vane). Kanskje du heller kan svette bort sorgene dine? Selv om det høres uendelig mye eklere ut, er det så mye bedre for hjernen din. Trening kan faktisk hjelpe deg med å danne nye nevroner! Nye nevroner = nye tanker. Nye tanker = nye handlinger. Pang! Du er i gang.
Det trenger ikke å være trening, men finn noe som gir deg energi. Kanskje det er å lage kunst, sitte i naturen eller tilbringe tid med dem du er glad i. Det viktige er å finne rom til å finne tilbake til deg selv før du kaster deg ut i det igjen.
Stadium 2: Hva nå?
Ok, greit. Dette suger, men jeg er ferdig med det.
Når du har gitt deg selv tid til å sørge, er det på tide å utvide horisonten. Hvem er du nå? Hvem ønsker du å bli? Gjenspeiler CV-en din dette?
Tenk på stillingsbeskrivelsen vi gikk gjennom tidligere. Hvordan kan du baklengs konstruere den? Hvordan kan du bruke den på andre muligheter?
Du er navet – personen som har oversikt over alt, og som kommuniserer med alle aktørene. Du fastsetter budsjettet for alles arbeid og holder oversikt over tallene. Du håndterer endringer, gir oppdateringer og sikrer nødvendige ressurser for at arbeidet skal gå fremover. Og du gjør alt dette samtidig som du sørger for at alles hindringer fjernes (også følelsesmessige), og orkestrerer koreografien i prosjektets ballett.
Du løser problemer. Du er en entreprenør som kan gjøre hva som helst. Hvis du vil.
Men det er utfordringen, ikke sant? Å finne ut nøyaktig hva du vil være, og hva du vil bruke bredden i ferdighetene dine til å oppnå. Slik jeg ser det, har du noen ulike alternativer:
- Du kan bli i landsbyen. (AKA ta en ny heltidsstilling som prosjektleder i samme bransje som før.)
- Du kan begi deg ut i villmarken. (AKA bli frilansprosjektleder eller entreprenør og bruke ferdighetene dine på helt nye måter).
- Du kan flykte ut i villmarken, men holde deg nær landsbyen. (AKA gjøre litt vilt arbeid – jeg mener fraksjonert arbeid som prosjektleder.)
- Eller du kan dra ut i villmarken mot en annen landsby. (AKA velge frilans-/entreprenørveien i en ny forretningskategori.)
Jeg er sikker på at det finnes andre veier jeg ikke har nevnt, men det kan være overveldende å se på en lang liste over alt du kan gjøre. Og med ferdighetene dine kan du gjøre mye.
Husk: Du trenger ikke bestemme deg for hva du vil gjøre resten av livet. Du trenger bare å bestemme deg for hva du vil gjøre nå, for det som kommer aller nærmest.
More Articles
- Slik navigerer du enkelt i organisatoriske endringer (eller når du bør si opp jobben)
- Prosjektledere avslører 8 tips for å bli ansatt i et konkurransepreget arbeidsmarked
- Topp 12 trinn for å få din første jobb innen prosjektledelse
- 4 tips for å gjøre rollen din motstandsdyktig mot lavkonjunktur & bli en nøkkelperson
- Slik blir du frilansende prosjektleder: En veiledning i 6 trinn
Stadium 3: Ta eierskap
Dette er meg. Dette er livet mitt.
Det er lett å si «bare velg en vei og følg den». Men det er ikke lett å lete etter jobb. Det er heller ikke enkelt å bli frilanser eller starte sitt eget selskap.
Og i virkeligheten er livet livet, og det kommer til å gjøre det livet gjør.
Jeg er selv i stadium 3, og jeg vil gjerne dele litt av min profesjonelle historie for kanskje å hjelpe deg med din.
Jeg har gått gjennom hvert av alternativene jeg skisserte ovenfor. Men veien min gikk ikke jevnt som en foss fra 1 til 4, og det vil den heller ikke gjøre for deg. Du kan begynne med 3, gå videre til 2, hoppe til 4 og så til 1. Fra The Mandalorian: Dette er veien. Eller, du vet, én av veiene.
Her er hvordan jeg kom dit jeg er nå, og hva jeg sikter mot videre.
Jeg flyttet nylig til Spania på grunn av en midtlivskrise utløst av tiden etter covid, der alle befant seg i en feberdrøm av fjernarbeid og jobbet fra hvor de ville eller kunne jobbe. Så slo virkelighetens håndhever, skatteetaten, til. Frihetsteppet ble revet bort under meg, men jeg prøvde å ri på det likevel. Det var for sent å trekke seg. Vi hadde solgt alt, kjøpt flybilletter og ordnet med at hunden vår skulle fly – vi skulle flytte. Hva nå? Hva gjør vi nå? Herregud!
Uten en jobb som ventet på meg, ble jeg kastet inn i en situasjon der det var full gass med én gang. Ingen arbeidsledighetstrygd. Ingen sikkerhetsnett utover oppsparte midler. I en slik situasjon er svaret ja når en mulighet dukker opp. Kan du gjøre det? Ja! Ok, hvis spørsmålet er: «Kan du sveise denne rakettmotoren?», er svaret sannsynligvis nei. Men du skjønner poenget.
Den fintannede kammen vi vanligvis filtrerer verden gjennom, har plutselig mye større mellomrom mellom tennene.
Som i mange historier fant den avgjørende forskjellen, det heldige øyeblikket og lyset i mørke tider veien til meg fordi jeg lette etter det overalt. Det første kom i form av venner jeg hadde jobbet med tidligere (nettverket mitt). De trengte hjelp til å sikre nye kunder. Jeg elsket jo presentasjoner for å vinne nye oppdrag. Selv om jeg bare hadde jobbet på leveransesiden av slike presentasjoner, ikke med å sikre oppdragene, kastet jeg meg likevel inn i det. Jeg visste at mine prosjektledelsesferdigheter kunne overføres.
Det andre kom via The DPM. Jeg hadde erfaring å dele innen prosjektledelse, og de hadde et voksende publikum (veldig meta). I mellomtiden frilanserte jeg gjennom LLC-en min og jobbet som en fraksjonert driftsdirektør.
Disse innsatsene bar meg videre en stund, og i løpet av denne perioden tok en annen venn kontakt med en idé om å utvikle en app. Selv visste jeg ikke så mye om hva som kreves for å bygge en app, men jeg visste at jeg kunne få det til. Dette var den største og mest øyeåpnende opplevelsen for meg. Det var da jeg virkelig begynte å se prosjektledelsesferdighetene mine som den superkraften de er.
Se for deg et rom fullt av kreative mennesker og utviklere. De diskuterer alle drømmen, visjonen og hvordan den skal bli virkelighet. Hvem gjør hva? Når skal det skje, og hvordan? Uten noen som kan samle, prioritere, skaffe ressurser, planlegge og holde folk ansvarlige, blir det ikke gjort stort fra møte til møte. Dette er mitt felt. Stopp virvelen. Prosjektledelse gir en tydelig vei videre fra drøm til gjennomføring og levering. Den tyske siden av meg vil si: Jeg lager trinnene.
Gjennom alle disse ulike prosjektene var det fortsatt én drøm jeg stadig kjente meg trukket mot. Jeg ville skape en spansk virksomhet for sykkelbesatte mennesker, med korttidsutleie og sykkelturer på grus. Dette var et helt nytt arbeidsområde for meg – eller var det egentlig det?
Men (som med de fleste drømmer) ble den ikke realisert med en gang. Fordi spanske banker ikke anerkjenner amerikanske kredittpoeng, og frilansarbeidet og det fraksjonerte arbeidet mitt ikke ga den stabile inntekten bankene vil se, ble min personlige drøm midlertidig lagt på glass. På is. Hengende til tørk som en jamón i et kjølig, mørkt rom.
Så var spørsmålet der igjen: Hva nå? Og det var da jeg fikk akkurat det rådet jeg trengte, på akkurat riktig tidspunkt. En ny venn, som hadde åpnet en kaffebar i Alicante (og som også hadde prosjektledelse i bakgrunnen), sa:
Bare begynn. Bare gjør det du kan med det du har nå.
Det var som et gigantisk «Selvfølgelig»-øyeblikk. Jeg kjente designere, tekstforfattere og redaktører – det fantes folk jeg kunne be om hjelp. Det var i dette øyeblikket sykkelmerket mitt gikk fra idé til unnfangelse. En annen venn laget en logo for meg, og derfra fulgte YouTube, Instagram, et kaffekollaborasjon med felles merkevare, STRAVA-utstyr med merkevareprofil og promotering og organisering av grusritt. Prosjektledererfaringen og -ferdighetene mine ga meg selvtillit til å prøve, holde ut det vanskelige, vokse og begynne å se spirer. Mange forbindelser fulgte. Et fellesskap begynte å ta form.
Kunnskap om lag, filformater, programvareverktøy, spesifikasjoner, prosess, prissetting, rekkefølge på hendelser, ressursforvaltning og organisering gjorde det mulig for meg å holde de ulike innsatsene mine samordnet. De 12 årene jeg har jobbet med prosjektledelse, ga meg et dypt nettverk å støtte meg på for viktig informasjon og innsikt.
Hva skjer videre?
Her kommer realitetssjekken: Denne historien har ingen lykkelig slutt. Hovedsakelig fordi den ikke er over. Drømmen om å være vertskap for syklister i Spania og dele fantastiske opplevelser på grusveier i fjellene fungerte ikke helt. Spirens vekst holdt ikke tritt med de nødvendige økonomiske midlene.
Så historien fortsetter her hjemme i USA, nærmere bestemt i Boise i Idaho, der jeg fortsatt jobber med punkt 2, 3 og 4 mens jeg nok en gang leter etter 1. I mellomtiden er en forutsigbar inntekt med helseforsikring, samtidig som jeg gjør det jeg gjør, mitt kortsiktige «langsiktige» mål. Virksomheten med grussykkelturer lever fortsatt i sjelen min og venter på å ta ny form når forholdene igjen ligger til rette.
Hvis du tar med deg én ting fra historien min, håper jeg det er dette: Du har flere ferdigheter du kan bruke enn du kanskje tror. Hvis du prøver å komme på beina igjen etter en oppsigelse, eller bare prøver å finne ut hva som blir det neste, kan du prøve å finne nye og annerledes måter å bruke disse ferdighetene på. Si ja oftere. Utvid alternativene du vurderer, og vær åpen for at magiske ting kan skje på uventede steder. Og viktigst av alt: Vit hva du er verdt.
