Å finne veien til prosjektledelse

Les transkripsjonen:

Vi prøver ut å transkribere podkastene våre ved hjelp av et program. Tilgi eventuelle skrivefeil, siden roboten ikke er korrekt 100 % av tiden.

Michael Mordak: Hei, det er Michael fra The Digital Project Manager, og velkommen til dagens medlemsportrett! Vi har klart å samle den største og beste samlingen av prosjektledere som finnes der ute – mennesker som skaper endring og utfordrer paradigmene som finnes i prosjekter i dag. Men disse menneskene ble ikke født som de inspirerende og fremtidsrettede prosjektlederne de er i dag, og derfor setter vi oss ned og deler historiene deres med deg.

I dag snakker vi med DPM-ekspert og mangeårig medlem av fellesskapet, Robyn Birkedal. Robyns karriere startet i et lite markedsføringsbyrå i Alaska, av alle steder, hvor hun gjorde jobber ingen andre ønsket å ta ansvar for. Over tid lærte hun å bruke sin naturlige nysgjerrighet til å finne en rolle der hun endelig følte seg hjemme. Så la oss dykke ned i dette og finne ut mer om reisen som tok henne fra opprørsk student til person som fakset innstikkordrer, og til slutt til digital prosjektleder.

Hva ville du bli da du ble stor – altså, mens du prøvde å bestemme deg for hva du ville gjøre på skolen og den slags – hva så du for deg for fremtiden?

Robyn Birkedal: Ja, dette er et så flott og innholdsrikt spørsmål, og jeg tror det sier mye om en person. Dessverre har jeg ikke noe veldig spennende å fortelle om det. Som liten ville jeg definitivt på et tidspunkt bli koreograf for musikkvideoer. Dessverre førte livsveien min ikke til at det ble mitt formelle yrke.

Men jeg har alltid ønsket å være bak kameraet eller en del av ledelsen, og ikke egentlig være stjernen. Hvis det hjelper?

Michael Mordak: Ja. Hadde du bakgrunn fra dans? Gjorde du det da du var yngre?

Robyn Birkedal: Ja. Jeg vokste opp i Anchorage i Alaska, som definitivt er et vilt sted å vokse opp. Danseopplæringen min var derfor mildt sagt ikke særlig profesjonell.

Jeg tror ikke jeg ville vært kvalifisert. Når det gjelder oppveksten min, var det som virkelig formet meg mot det jeg jobber med profesjonelt i dag, at jeg vokste opp som barn av to antropologer. Vi observerte og samhandlet hele tiden på forskjellige steder, i ulike rom og med forskjellige mennesker.

Og jeg tror det gjorde meg ganske åpen. Når det gjelder opprør, vendte jeg meg definitivt mot reklame, ikke sant? Forbrukersamfunnet, problemene med ting og så videre. Det føltes som en god måte å gå over til den mørke siden på. Og her er jeg – på en måte studerer jeg mennesker.

Michael Mordak: Ja, det stemmer faktisk. Så jeg antar at de som lytter, lurer på hvilken tittel og rolle du har, og hva du jobber med akkurat nå?

Robyn Birkedal: Ja, jeg heter altså Robyn, og akkurat nå jobber jeg som senior teknisk prosjektleder eller produsent i byråbransjen. Jeg jobber for et mellomstort byrå basert i USA, og vi arbeider med nettapper på virksomhetsnivå.

Michael Mordak: Da kan vi gå tilbake til reisen vi nevnte. Du ville være litt opprørsk og gå imot foreldrenes ønsker som antropologer. Og på et tidspunkt endte du åpenbart opp der du er i dag. Var det et punkt der du innså at du var digital prosjektleder, eller søkte du på den rollen? Hvordan havnet du der?

Robyn Birkedal: Ja. I tillegg til alltid å være nysgjerrig og interessert i mennesker, følte jeg meg virkelig hjemme i mange av forretningsfagene på universitetet. Jeg tror mye av grunnen var at vi hadde mange gruppearbeider. Det forstår jeg at de fleste hater, men i fagene mine likte jeg alltid å jobbe med andre. Og jeg opplevde aldri at noen bare gjorde hele prosjektet alene, og jeg var heller ikke den personen som gjorde hele prosjektet.

Dessverre var jeg den irriterende personen som grep inn og sa: «Greit, hva kan du gjøre? Jeg tar denne delen», og plutselig ledet jeg prosjekter før jeg visste at det var et yrke. Jeg hadde ingen rollemodeller som virkelig sa at dette var en karrierevei, eller at det som føltes lett for deg, faktisk kunne være svært givende.

På universitetet var jeg derfor med i en reklamegruppe som var konkurransepreget og veldig utadvendt, selv om jeg ikke er like utadvendt lenger. På den tiden førte veien min meg tilbake til Anchorage i Alaska, og jeg fikk erfaringene mine i et svært lite reklamebyrå der. Jeg var definitivt nær ved å få sparken fra den jobben.

Michael Mordak: Det var jeg sikker på, for dette må vi gå inn på. Hva skjedde?

Robyn Birkedal: Det var den første jobben etter universitetet. Personlig hadde jeg ikke trodd at jeg skulle flytte tilbake til hjembyen min. Jeg ble plassert i medieavdelingen i det lille byrået. Jeg satt altså og fakset innstikkordrer og laget jobbmappper – for de av dere som vet hva det er.

Jeg var bare ikke entusiastisk over trykte annonser og det å slepe på utstyr. Det passet bare ikke. Men faktisk var det gjennom disse erfaringene jeg fant veien min til å bli digital prosjektleder. På den tiden fikk jeg det de så på som en uviktig oppgave: å bidra til å håndtere produksjonen av byråets nettsted.

Vi jobbet med en ekstern teknisk tredjepartsgruppe som gjorde dette. Jeg husker nøyaktig øyeblikket da jeg snakket i telefonen med en person som ble kalt digital produsent, og tenkte: «Jeg vil ha den personens jobb.» Jeg brukte all energien min på dette dumme, uhåndgripelige prosjektet som ingen brydde seg om, men som hadde alle disse delene i bevegelse.

Det var en pause fra alle de vanskelige personlighetstypene som fortalte meg at jeg ikke lykkes i det jeg opplevde som et overraskende arbeidsmiljø. Til slutt sa jeg opp jobben og flyttet ned til Portland igjen. Og der har jeg vært siden, med stor suksess som digital prosjektleder.

Michael Mordak: Du nevnte at det var enkelte ting du naturlig var veldig god på, som å organisere gruppemedlemmene dine på universitetet og så videre. Var det andre deler av jobben du var særlig god på, og som trakk deg mot denne stillingen da du lærte om det å være digital produsent?

Robyn Birkedal: Dette er noe jeg fortsatt avdekker og utforsker som person i dette feltet. Jeg oppdager stadig nye ting jeg kanskje er god på, og andre styrker jeg ikke er like flink til – eller ikke ønsker å fortsette å delta i. For noen år siden så jeg en TED-forelesning av Emilie Wapnick. Jeg husker ikke den nøyaktige tittelen, men hun identifiserte begrepet «multipotensialist».

Det er i bunn og grunn en person som er svært god til å lære nye ting, til å feile raskt og som er intenst nysgjerrig. De kjennetegnes virkelig av at de enten ikke har så mange hobbyer, eller at de har mange små hobbyer. Jeg følte meg så sett da jeg så TED-forelesningen. Jeg kjente meg så sterkt igjen i det, og jeg synes virkelig at dette er et viktig personlighetstrekk eller en egenskap hos svært gode digitale prosjektledere: Vi er utrolig og intenst nysgjerrige. Vi liker å lære raskt, og vi elsker en viss type kaos som holder oss engasjert.

Jeg tror det finnes en helt spesiell blanding når det gjelder arbeid med uhåndgripelige digitale, kreative og tekniske løsninger. Jeg tror det er en pågående kunstform eller et resultat som vi vanligvis ikke ser når vi arbeider med et tradisjonelt medieformat. For eksempel en trykt annonse eller en nasjonal TV-reklame – som alle er flotte og gode gjennomføringer – men disse har en tendens til å leve videre i flere kanaler i svært lang tid.

Michael Mordak: Jeg liker at du tok opp den TED-forelesningen. Hva het personen igjen?

Robyn Birkedal: Emilie Wapnick.

Michael Mordak: Jeg spør fordi kona mi bokstavelig talt viste meg en video av henne – det må ha vært Emilie – her om dagen. Jeg vet ikke, men jeg har denne samtalen med henne hele tiden om hvordan jeg føler at jeg alltid holder på med alle disse små tingene og blir oppslukt her og der av ulike hobbyer og interesser, men aldri egentlig fokuserer på én ting.

Robyn Birkedal: Ja.

Michael Mordak: Hun viste meg den videoen, og jeg tenkte: «Å, herregud, dette er meg. Det er meg.» Det var så oppklarende og bekreftende, og jeg følte meg så bra av å høre på den.

Robyn Birkedal: Når jeg også tenker på oppveksten min, tror jeg det er lett for mange å svare «jeg vil bli brannmann» eller «arkeolog» når folk spør hva de vil bli når de blir store. For meg følte jeg meg bare veldig fortapt.

Og når jeg har funnet meg selv i rollen som digital prosjektleder, kan jeg gjøre alle mulige ting. Jeg kan jobbe med nettsteder om vaksiner. Jeg kan jobbe med nettsteder om treningstights. Jeg får lære om en mengde ulike temaer hele tiden.

Michael Mordak: Det er flott. Greit, nå skal jeg snu denne på deg.

Dette var områder du kanskje allerede var god på eller som passet med den du var. Men det hadde vært interessant å vite hvilke områder av jobben du visste at du måtte jobbe med og forbedre for virkelig å trives i rollen.

Robyn Birkedal: Det er et godt spørsmål. Jeg prøver selvsagt hele tiden å forbedre meg og utvikle meg på ulike områder.

Akkurat nå prøver jeg å øve på å gi teammedlemmene mine plass. Vi jobber ofte eksternt, og vi gir ikke nødvendigvis personen i videosamtalen et sekund til å svare. Som produsenter er personlighetstypene våre dessuten noen ganger slik at vi hopper inn og prøver å finne en løsning hvis det oppstår en pause.

Det er noe jeg prøver å endre kulturelt, slik at vi opplever psykologisk trygghet, og også ut fra respekt. De siste årene har jeg lært mer og mer om hvordan jeg kan trekke meg litt tilbake. Det har virkelig gitt andre rom til å ta steget frem og skinne, og det har vært flott.

Jeg prøver også å bli mer komfortabel med enkelte ting vi prosjektledere ikke liker å gjøre. Noen ganger må man faktisk bare brette opp ermene og delta i kvalitetssikring eller innholdsmigrering hvis prosjektet krever det. Bare bite det i seg.

Michael Mordak: Ja, det vil alltid være slike deler av jobben, tror jeg. Det kan jo ikke være perfekt hver dag når du kommer på jobb.

Det er flott. Som du sier, utvikler du deg hele tiden og forbedrer deg i denne rollen, og bringer ferdighetene dine opp på det nivået du trenger. Jeg vil også gjerne høre hvor du ser for deg at du skal videre herfra. Du har gått fra å jobbe i et byrå for trykte annonser til å finne veien inn i rollen som digital produsent, der du føler deg hjemme.

Er det noe du ser på som det neste, som du kan dele, og hva er målet ditt for neste steg?

Robyn Birkedal: Som en permanent multipotensialist, slik vi snakket om, hvem vet? Jeg trives ganske godt i rollen min som digital prosjektleder akkurat nå. Jeg synes vi bør normalisere at man kan bruke tid i denne rollen. Det er helt greit å bli værende i det området man føler seg komfortabel i. Man trenger ikke være her i et par år og så gå videre til noe annet. Akkurat nå prøver jeg å praktisere dette. Men som prosjektledere er tankene våre travle, og vi har alltid en plan B.

Jeg vet ikke. Noen ganger fantaserer jeg om – dette er litt pinlig – å jobbe i en dagligvarebutikk, som Safeway eller en vanlig dagligvarebutikk. Jeg vil ikke sitte i kassen, jeg vil bare fylle på hyllene. Og jeg er veldig bestemt på at jeg ikke vil jobbe i en fancy dagligvarebutikk; det må være en helt vanlig en.

Michael Mordak: Flott. Som en som tidligere har jobbet med å fylle på hyller i en vanlig dagligvarebutikk, er det morsomt å se at noen beundrer den rollen og ser opp til å bli det en dag.

Robyn Birkedal: Det virker meditativt.

Michael Mordak: Det er faktisk fint, fordi det er en type jobb der du bare kan stemple inn, møte opp og vite hva du skal gjøre. Det kommer ingen overraskelser. Ingen kommer til å slenge et stort rot i ansiktet på deg og forvente at du rydder det opp. Så stempler du ut på slutten av dagen, og du har en stabil lønn.

Robyn Birkedal: Nettopp. Det er selvsagt ikke det egentlige målet, men jeg har faktisk vurdert om jeg skal prøve det en gang.

Alternativt liker jeg å tenke på at jeg kanskje en dag kan bli parterapeut. Jeg tror det ville vært veldig morsomt å hjelpe mennesker med å navigere i sine egne mellommenneskelige forhold. Og så hvem vet – noen venner har bare begynt på skolen igjen og blitt sykepleiere. Og jeg tenker: «Vel, hvem vet?»

Michael Mordak: Det er interessant. Jeg føler på en måte at dette med parterapi henger sammen med mye av det prosjektledere gjør, bare med et team – å forme teamet og få det til å fungere, alt det der – å sørge for at folk kommer overens i rollene sine og kan jobbe sammen.

Robyn Birkedal: Ja, det er en interessant tråd du er inne på. Jeg har tenkt på dette i det siste: Vi snakker mye om emosjonell intelligens på arbeidsplassen, og vi snakker mye om psykologisk trygghet. Jeg tror vi digitale prosjektledere allerede har praktisert mange av disse verktøyene i årevis.

Nå begynner vi bare å lære andre om dem og normalisere denne praksisen, ikke sant?

Michael Mordak: Ja, jeg liker det. Det er kult å høre om hva som kanskje kan bli det neste. Dette er faktisk et spørsmål jeg hører og ser dukke opp hele tiden i fellesskapet vårt: Hva er planen din etter digital prosjektledelse?

Hvor ser du for deg at du skal videre, og hvordan kan du overføre disse ferdighetene til en ny rolle? Jeg tror realiteten er at det finnes mange forskjellige veier du kan gå. Det kunne vært en veldig interessant vei å ta.

Robyn Birkedal: Jeg har en følelse av at når jeg er ferdig med DPM, hvis det noen gang skjer, vil jeg befinne meg i en annen kategori.

Michael Mordak: Kult. Jeg tror vi har dekket mye i dag. Jeg vil ikke ta opp all tiden i verden, for jeg vet at du har mye å gå tilbake til. Men før vi avslutter, kan vi kanskje stille to korte spørsmål. Det ene er: Hva er det du liker aller best ved prosjektledelse akkurat nå?

Jeg vet at vi snakket litt før dette om mastermind-gruppen du er med i gjennom DPM-fellesskapet. Jeg vil gjerne høre hva som virkelig trekker deg til denne rollen og får deg til å komme tilbake hver dag.

Robyn Birkedal: En av favorittingene mine akkurat nå er definitivt mastermind-fellesskapet mitt her i DPMs Slack-gruppe.

Vi er en selvorganisert gruppe på rundt fem personer, og vi møtes to ganger i måneden. Det har virkelig vært et nyttig og trygt sted for meg å snakke med mennesker som er akkurat som meg, som forstår hvordan disse jobbene er, og som kan tilby mye støtte og problemløsning. Jeg føler at ingen temaer er forbudt med dem.

De er svært hjelpsomme både i taktiske og situasjonsbestemte spørsmål. Det har vært veldig nyttig. Jeg setter også pris på det fordi jeg da ikke føler at jeg må støtte meg på folk på arbeidsplassen min. Det kunne potensielt satt rollen min der i fare eller fått folk til å se annerledes på meg. Så mastermind-grupper, helt klart.

Michael Mordak: Det er flott. Er det noe spesielt ved jobben eller prosjektledelse som du virkelig elsker – la oss si at det dukker opp et spørsmål om et bestemt tema i fellesskapet? Hvilket tema elsker du å hoppe inn i og svare på?

Robyn Birkedal: Jeg elsker definitivt å hoppe inn i temaer som handler om mellommenneskelige konflikter i team. Jeg lever virkelig for den krydrede dynamikken rundt hvordan man sier fra til den kreative lederen sin, eller hvordan man kan stå imot kunden i de rundene med gjennomgang. Jeg liker definitivt å bidra i slike temaer.

Utover det har jeg produsert prosjekter som spenner fra en nasjonal TV-reklame til at jeg akkurat nå jobber med mange nettsteder igjen. Variasjon er tingen.

Michael Mordak: Flott. Det siste korte spørsmålet er: Hva er den ene tingen ved jobben du gjerne skulle vært foruten?

Robyn Birkedal: Den ene tingen jeg kunne vært foruten i rollen som digital prosjektleder, er beskrivelser av arbeidsomfang. Jeg føler at det å skrive dem – og til og med tilbudet før man kommer til beskrivelsen av arbeidsomfanget – er et slags helvete. Jeg aner ikke hvordan folk velger å jobbe med vekstdelen av et selskap.

Michael Mordak: Jeg vet at det sannsynligvis er mange som kjenner på alle de følelsene akkurat nå.

Robyn Birkedal: Jeg vet ikke hvorfor, men for produsenter er det som om du holder dette lysbildesettet eller dokumentet og må dytte det foran ansiktet på folk, selv om de ikke vil gjøre det. Så forteller de deg at det du gjorde, er feil, og du bare fortsetter å gjenta denne oppførselen helt til det endelig blir godkjent. Det er et forferdelig ritual, altså.

Michael Mordak: Men så, seks måneder senere, når de endelig signerer det og du kan begynne å jobbe …

Robyn Birkedal: Jeg liker det når du først har etablert rytmen og kan produsere dem ganske raskt, men det er vanligvis en periode der du må få orden på ting. Ja, du må få bort disse vanskelighetene, og språket kan være forskjellig mellom selskapene.

Michael Mordak: Robyn, jeg setter virkelig pris på at du tok deg tid til å snakke om reisen din. For saken er jo at alle har en merkelig reise som kan ta dem fra Portland til Anchorage i Alaska og tilbake igjen i jakten på hva de ønsket å gjøre.

Jeg tror derfor dette vil være nyttig for folk å lytte til, og også hjelpe dem med å finne ut hva som kan bli det neste for dem hvis de allerede befinner seg i dette feltet. Mange gode innsikter, og jeg setter stor pris på tiden din.

Robyn Birkedal: Takk, Michael. Det har vært hyggelig å snakke med deg.

Michael Mordak: Takk for at du lyttet til medlemsportrettet vårt med Robyn Birkedal.

Hun har så mye mer kunnskap og innsikt å dele med deg. Hvis du har lyst til å komme og snakke med oss i Slack-kanalen, sammen med hele fellesskapet vårt av digitale prosjektledere, vil vi gjerne ha deg med! Du kan lese mer om det på nettstedet vårt på thedigitalprojectmanager.com/membership.

Takk for at du lyttet, så sees vi neste gang!