Veiledning i kritisk sti-metode: Slik bruker du den + eksempler
Metoden for kritisk linje er en teknikk som brukes til å identifisere den lengste sekvensen av avhengige oppgaver (kritisk linje) i et prosjekt og fastsette den korteste tiden det tar å fullføre dem.
For å finne den kritiske linjen må du imidlertid ha oversikt over hver eneste oppgave, tidsfrist og avhengighet i prosjektet. Det er ikke enkelt, men det er viktig å gå gjennom trinnene for å gjøre det riktig. Denne veiledningen tar deg gjennom hvert trinn i prosessen.
Hva er metoden for kritisk linje?
Metoden for kritisk linje (CPM) er en planleggingsteknikk som brukes innen prosjektledelse og andre bransjer til å:
Continue Reading for Free
Create a free account to finish this article, plus get ongoing access to timely insights and practical resources.
Have an account? Log In
- Identifisere den kritiske linjen i et prosjekt
- Fastsette minimumstiden som trengs for å fullføre et prosjekt.
Eksempel på kritisk linje
Før vi går gjennom trinnene og beregningene du må gjøre, vil jeg vise deg et raskt visuelt eksempel.
Diagrammet nedenfor har bokstavene A til P. A og P representerer henholdsvis prosjektets start og slutt. Tallet ved siden av hver bokstav representerer varigheten til aktiviteten i dager.
Som du kan se, finnes det flere veier fra A til P. For å finne den kritiske linjen må du beregne den totale varigheten for hver vei ved å legge sammen varigheten til de enkelte oppgavene.
Det du ser etter, er veien som tar flest dager å fullføre. I dette eksempelet er veien «A-C-E-F-G-K-L-P», som har en varighet på 52 dager, den kritiske linjen.
Slik finner du den kritiske linjen for prosjektet ditt
Aktivitetene på den kritiske linjen kalles kritiske aktiviteter. De er avhengige av at en forgjenger utføres, og har derfor minst fleksibilitet av alle aktivitetene. Forsinkelser i disse kritiske aktivitetene vil nesten alltid føre til forsinkelser i prosjektet.
Jeg vet at det er sannsynlig at du vil bruke prosjektstyringsprogramvare eller programvare for prosjektplanlegging til å lage prosjekt tidslinjer og finne den kritiske linjen, særlig for komplekse prosjekter. Men det kan gjøres uten slik programvare (og jeg skal gå gjennom det her!).
Her er trinnvise instruksjoner for å finne den kritiske linjen i prosjektet ditt.
Trinn 1: Identifiser aktivitetene som inngår i prosjektet
Begynn med å identifisere aktivitetene som utgjør prosjektet. Det vil være til stor hjelp om du allerede har laget et dokument med en arbeidsnedbrytningsstruktur. Et WBS-dokument viser hvilke aktiviteter prosjektet består av, og rekkefølgen på aktivitetene.
La oss si at du skal lansere et nettmagasin. Følgende kan være aktivitetene som inngår i prosjektet (det finnes mange flere aktiviteter som kunne vært inkludert; dette er forenklet for vårt formål).
TEMA
- Velge tema
- Godkjenne tema
INNHOLD
- Idéutvikling for innhold
- Innholdsskriving
- Godkjenning av innhold
- Idéutvikling for grafikk
- Oppretting av grafikk
- Godkjenning av grafikk
SPONSING
- Presentere sponsorforslag
- Opprette annonseringsinnhold
- Inngå sponsoravtaler
LAYOUT
- Utforming av magasinlayout
- Godkjenning og endelig godkjenning
PUBLISERING
- Anskaffelse av plattform
- Opplasting av magasin
- Lansering
Trinn 2: Ordne aktivitetene i riktig rekkefølge
Etter at du har identifisert de individuelle oppgavene som utgjør prosjektet, ordner du oppgavene i riktig rekkefølge. Hvilken aktivitet må utføres først? Hvilke aktiviteter er avhengige av at andre blir fullført?
Med eksempelet vårt om publisering av et nettmagasin er oppgavene nedenfor ordnet i riktig rekkefølge, og avhengige oppgaver er identifisert.
| OPPGAVER | AVHENGIGHETER |
|---|---|
| A. Valg av tema | - |
| B. Godkjenning av tema | A |
| C. Idéutvikling for innhold | B |
| D. Innholdsskriving | C |
| E. Godkjenning av innhold | D |
| F. Idéutvikling for grafikk | E |
| G. Oppretting av grafikk | F |
| H. Godkjenning av grafikk | G |
| I. Presentere sponsorforslag | H |
| J. Opprette annonseringsinnhold | I |
| K. Inngå sponsoravtaler | H, I |
| L. Utforming av magasinlayout | B, E, H, I, J |
| M. Godkjenning og endelig godkjenning | L |
| N. Anskaffelse av plattform | M |
| O. Opplasting av magasin | M, N |
| P. Lansering | O |
Trinn 3: Beregn omtrentlig aktivitetsvarighet
Beregn varigheten for hver enkelt oppgave ved å bruke én eller flere av følgende teknikker.
- Ekspertvurdering. En ekspert eller et team av eksperter avgjør varigheten for en aktivitet.
- Analog estimering. Bruk et lignende tidligere prosjekt som mal for å beregne varigheten av prosjektet ditt, eller bruk en lignende tidligere aktivitet for å beregne varigheten av en bestemt aktivitet.
- Parametrisk estimering. Kombiner historiske data og gjeldende prosjektparametere for å beregne varigheter.
- Trepunktestimering. Beregn varigheten som gjennomsnittet av tre mulige varigheter: den mest sannsynlige varigheten, den optimistiske varigheten og den pessimistiske varigheten.
- Estimering nedenfra og opp. Del den individuelle oppgaven opp i mer spesifikke deloppgaver. Beregn deretter varigheten for en aktivitet ved å summere de beregnede varighetene for komponentaktivitetene.
- Beslutningstaking basert på konsensus. Alle som er involvert i prosjektet, kan som et team avgjøre varigheten for individuelle aktiviteter. Prosjektlederen kan tildele tidsestimater, kanskje ved å bruke én eller en kombinasjon av teknikkene beskrevet ovenfor, og prosjektmedlemmene kan stemme over varighetsverdiene.
Jeg bør også nevne at det finnes en annen lignende teknikk du kan bruke til å vurdere hvor lang tid oppgaver tar når det er usikkerhet – den kalles PERT. Les om når du bør bruke PERT kontra CPM.
Trinn 4: Opprett et nettverksdiagram
Når du kjenner aktivitetene, rekkefølgen på oppgavene, avhengighetene og de beregnede oppgavevarighetene, kan du nå tegne nettverksdiagrammet.
| OPPGAVE | AVHENGIGHETER | AKTIVITETSVARIGHETER |
|---|---|---|
| START | - | - |
| A. Valg av tema | - | 1 |
| B. Godkjenning av tema | A | 1 |
| C. Idéutvikling for innhold | B | 5 |
| D. Innholdsskriving | C | 15 |
| E. Godkjenning av innhold | D | 3 |
| F. Idéutvikling for grafikk | E | 5 |
| G. Oppretting av grafikk | F | 10 |
| H. Godkjenning av grafikk | G | 3 |
| I. Presentere sponsorforslag | H | 10 |
| J. Opprette annonseringsinnhold | I | 10 |
| K. Inngå sponsoravtaler | H, I | 10 |
| L. Utforming av magasinlayout | B, E, H, I, J | 3 |
| M. Godkjenning og endelig godkjenning | L | 3 |
| N. Anskaffelse av magasinplattform | M | 3 |
| O. Opplasting av magasin | M, N | 1 |
| P. Lansering av nettmagasin | O | 1 |
| SLUTT |
Trinn 5: Identifiser den kritiske linjen
Basert på det enkle nettverksdiagrammet er den kritiske veien A-B-J-K-L-M-O-P. Følgende aktiviteter ligger på den kritiske veien:
A. Valg av tema
B. Godkjenning av tema
J. Opprette annonseinnhold
K. Avslutte sponsoravtaler
L. Utforming av magasinlayout
M. Godkjenning og endelig signering
O. Laste opp magasinet
P. Lansering av nettmagasinet
Trinn 6: Fastsett prosjektets minimumsvarighet
Bruk den kritiske veien til å identifisere den kortest mulige prosjektvarigheten. Som du kan se av tabellen nedenfor, har den kritiske veien en varighet på 30 dager. Dette er også prosjektets minimumsvarighet.
| OPPGAVE | AKTIVITETSVARIGHET (i dager) |
|---|---|
| Valg av tema | 1 |
| Godkjenning av tema | 1 |
| Opprette annonseinnhold | 10 |
| Avslutte sponsoravtaler | 10 |
| Utforme magasinlayout | 3 |
| Godkjenning og endelig signering | 3 |
| Laste opp magasinet | 1 |
| Lansering av nettmagasinet | 1 |
| TOTALT | 30 |
Trinn 7: Opprett en prosjektplan
Nå som du kjenner prosjektets minimumsvarighet, kan du opprette en foreløpig prosjektplan. Bruk diagrammet fra tidligere til å opprette en plan for den kritiske veien.
| OPPGAVE | AVHENGIGHETER | AKTIVITETSVARIGHET | TIDLIGSTE STARTDATO | TIDLIGSTE SLUTTDATO |
|---|---|---|---|---|
| START | ||||
| A. Valg av tema | - | 1 | 6/10 | 6/10 |
| B. Godkjenning av tema | A | 1 | 6/13 | 6/13 |
| C. Idéutvikling for innhold | B | 5 | ||
| D. Skrive innhold | C | 15 | ||
| E. Godkjenning av innhold | D | 3 | ||
| F. Idéutvikling for grafikk | E | 5 | ||
| G. Lage grafikk | F | 10 | ||
| H. Godkjenning av grafikk | G | 3 | ||
| I. Presentere sponsorforespørsel | H | 10 | ||
| J. Opprette annonseinnhold | I | 10 | 6/13 | 6/24 |
| K. Avslutte sponsoravtaler | H, I | 10 | 6/24 | 7/8 |
| L. Utforme magasinlayout | B, E, H, I, J | 3 | 7/9 | 7/12 |
| M. Godkjenning og endelig signering | L | 3 | 7/13 | 7/16 |
| N. Anskaffelse av magasinplattform | M | 3 | ||
| O. Laste opp magasinet | M, N | 1 | 7/17 | 7/18 |
| P. Lansering av nettmagasinet | O | 1 | 7/19 | 7/20 |
Hva med de ikke-kritiske aktivitetene? Når må de starte og avsluttes? Det vil hovedsakelig avhenge av prosjektlederens preferanser, tilgjengelige ressurser og aktivitetsavhengigheter.
Som et eksempel kan aktivitet E (idéutvikling for innhold) først starte etter 13. juni fordi den avhenger av aktivitet D (godkjenning av tema). Den må imidlertid ikke nødvendigvis starte på denne datoen.
Hvis prosjektlederen ikke ønsker å starte da, eller hvis teamet for idéutvikling av innhold ikke er tilgjengelig på den aktuelle datoen, kan idéutviklingen av innhold begynne på et senere tidspunkt.
Du må også merke deg at ikke-kritiske aktiviteter, når de er avhengigheter for kritiske aktiviteter, ikke kan avsluttes senere enn dagen før den avhengige kritiske aktiviteten etter planen skal starte.
Trinn 8: Juster prosjektplanen etter behov
Med planen for den kritiske veien kan du nå ta i bruk andre prosjektstyringsteknikker for å forkorte eller optimalisere planen.
Trenger du at prosjektet tar mindre enn 30 dager? Du kan bruke teknikker for komprimering av tidsplanen, for eksempel å tilføre ekstra ressurser og å gjennomføre aktiviteter parallelt.
Er ressursene du trenger til aktivitetene dine utilgjengelige eller overbelastet på datoene som er angitt av metoden for kritisk vei? Du kan bruke teknikker for ressursoptimalisering, for eksempel ressursutjevning og ressursglatting, for å justere planen din.
Finn ut mer om den viktigste forskjellen mellom ressursutjevning og ressursglatting her.
Trinn 9: Oppdater planen i tråd med prosjektets fremdrift
Dette må du gjøre mens prosjektet pågår. Hvis det skjer endringer i CPM-planen – kanskje har det oppstått forsinkelser – må du oppdatere planen deretter.
Et Gantt-diagram er det ideelle prosjektstyringsverktøyet for å oppdatere fremdriften. Derfor er det best å legge prosjektet inn i et Gantt-diagram etter at analysen av den kritiske veien har gitt deg en gjennomførbar plan. Selvfølgelig må du ha startdatoer og sluttdatoer for alle aktivitetene i prosjektet før du kan opprette et Gantt-diagram for prosjektet (sannsynligvis ved hjelp av et verktøy for å lage Gantt-diagrammer).
Slik beregner du den kritiske banen
Det er to faser i beregningen av metoden for kritisk bane: fremoverberegningen og bakoverberegningen.
Fremoverberegningen
Fremoverberegningen identifiserer tidligste start- og sluttdatoer for de enkelte aktivitetene.
Tidligste startdato
Tidligste startdato for en aktivitet er den seneste av følgende:
- Prosjektets startdato
- Tidligste sluttdato for de foregående aktivitetene, pluss én dag
- Hvis aktiviteten har mer enn én foregående aktivitet, den seneste av alle de foregående aktivitetenes tidligste sluttdatoer, pluss én dag
- Datoen for gjeldende eller eksisterende «ikke tidligere enn»-begrensninger (hvis en nødvendig ressurs for en aktivitet for eksempel først blir tilgjengelig 13. juni, kan aktiviteten starte 13. juni eller senere, men ikke tidligere)
- Gjeldende dato for aktiviteten (den første dagen i den gjenværende tidsplanen etter at prosjektet er oppdatert)
Tidligste sluttdato
Tidligste sluttdato er på sin side tidligste startdato pluss aktivitetens varighet minus én dag (for å ta hensyn til at startdatoen inngår i aktivitetens varighet). Du må selvfølgelig justere datoene for helger dersom arbeidet bare kan utføres på hverdager.
Etter at du har fastsatt tidligste starttidspunkter og tidligste sluttidspunkter for alle prosjektaktiviteter, må du utføre bakoverberegningen.
Bakoverberegningen
Bakoverberegningen fastsetter seneste sluttdatoer og startdatoer for alle aktivitetene.
Se for deg dette slik: På den ene siden hjelper fremoverberegningen deg med å finne start- og sluttdatoene for aktivitetene med utgangspunkt i prosjektets startdato. På den andre siden lar bakoverberegningen deg anslå start- og sluttdatoer med utgangspunkt i prosjektets sluttdato. Med andre ord arbeider du bakover, derav begrepet bakoverberegning.
Siden du arbeider bakover, er det første du må beregne, seneste sluttdato.
Seneste sluttdato
Seneste sluttdato er den seneste datoen en aktivitet kan fullføres uten å forsinke prosjektplanen. Det er den tidligste av følgende:
- Prosjektets sluttdato
- Seneste sluttdato for den etterfølgende aktiviteten minus én dag; du trekker fra én dag fordi en foregående aktivitet avsluttes én dag før den etterfølgende aktiviteten.
- Hvis aktiviteten har mer enn én etterfølgende aktivitet, den tidligste av alle de etterfølgende aktivitetenes seneste sluttdatoer minus én dag
- Datoen for gjeldende eller eksisterende «ikke senere enn»-begrensninger
Seneste startdato
Du beregner seneste startdatoer basert på seneste sluttdatoer. Det er ganske enkelt seneste sluttdato minus aktivitetens varighet, pluss én dag. Vi må legge til én dag fordi et enkelt fratrekk av varigheten vil gi en dato én dag før den faktiske startdatoen. Ved å legge til én dag sikrer vi derfor at startdatoen inngår i varigheten for hver aktivitet.
Beregning av slingringsmonn
Nå som vi har tidligste start- og sluttdatoer samt seneste start- og sluttdatoer, kan vi beregne slingringsmonnet. Totalt slingringsmonn er antallet dager en aktivitet kan forsinkes uten å forsinke hele prosjektet, mens fritt slingringsmonn er hvor mange dager vi kan forsinke en aktivitet uten å påvirke startdatoen for den etterfølgende aktiviteten.
En analyse av slingringsmonn viser hvilke aktiviteter du fritt kan forsinke, og med hvor mange dager. Den vil for eksempel umiddelbart vise deg at kritiske aktiviteter (med fet skrift) ikke kan forsinkes hvis du ønsker å bli ferdig i tide; totalt og fritt slingringsmonn for kritiske aktiviteter er null. Du har større frihet til å forsinke ikke-kritiske oppgaver.
CPM-kalkulatorer
Prosjektstyringsprogramvare, som verktøy for kritisk bane, bør kunne hjelpe deg med å identifisere den kritiske banen, finne start- og sluttdatoer og beregne slingringsmonn. Du kan også bruke en nettbasert kalkulator for metoden for kritisk bane.
Denne PERT-kalkulatoren (program for evaluering og gjennomgang) eller denne CPM-kalkulatoren hjelper deg med å identifisere den kritiske banen og den estimerte prosjektvarigheten. Manuelt kan du plotte aktivitetene dine i et diagram, og når du ser banene fra start til slutt, kan du ganske enkelt legge sammen varighetene for aktivitetene på hver bane. Banen med den høyeste summen er den kritiske banen.
Når du har identifisert den kritiske stien, kan du bruke Google Sheets til å beregne datoer, inkludert start- og sluttdatoene for hver aktivitet.
Hvis du må ta hensyn til ressursallokering, kan du prøve programvare for ressursstyring.
Formel for beregning av datoer og slakk
Husk følgende formel:
Tidlig startdato = PS/PEF+1/NET
Dette er den tidligste av prosjektets startdato, forgjengerens tidlige sluttdato pluss én dag, eller eventuelle datobegrensninger som angir at datoen ikke kan være tidligere enn en bestemt dato.
Tidlig sluttdato = (ES + D) - 1
Dette er aktivitetens tidlige startdato pluss varigheten, minus én dag.
Sen sluttdato = PF/SLF-1/NLT
Dette er den tidligste av prosjektets sluttdato, etterfølgeraktivitetens sene sluttdato minus én dag, eller en datobegrensning som angir at datoen ikke kan være senere enn en bestemt dato, hvis en slik finnes.
Sen startdato = (LF - D) + 1
Dette er aktivitetens sene sluttdato minus varigheten, pluss én dag.
Totalt slakk = LF - EF eller LS - ES
Dette er forskjellen mellom aktivitetens sene sluttdato og tidlige sluttdato. Det kan også være forskjellen mellom den sene startdatoen og den tidlige startdatoen.
Fritt slakk = (SES - EF) - 1
Dette er etterfølgeraktivitetens tidlige startdato minus aktivitetens tidlige sluttdato, der forskjellen deretter reduseres med én dag.
Formel for beregning av datoer og slakk når bare arbeidsdager tas i betraktning
Hvis du bare beregner arbeidsdager, må du bruke funksjonene WORKDAY og NETWORKDAYS. WORKDAY beregner datoen basert på en startdato, varighet og eventuelle helligdager eller fridager, mens NETWORKDAYS teller antall arbeidsdager mellom to datoer.
Følgende er varianter av formelen ovenfor, endret ved hjelp av WORKDAY eller NETWORKDAYS.
Tidlig startdato = WORKDAY( PEF, 1, [holidays] )
Denne funksjonen bruker startdatoen (forgjengerens tidlige sluttdato), varigheten (denne skal være én fordi den tidlige startdatoen er én dag etter forgjengerens tidlige sluttdato), og en valgfri variabel for helligdager som gjelder datoer du vil definere som helligdager (i dato- eller serienummerformat).
Dette skal være unødvendig dersom den tidlige startdatoen er prosjektets startdato eller en dato som angir at datoen ikke kan være tidligere enn en bestemt dato.
Tidlig sluttdato = WORKDAY( (ES-1), D, [holidays] )
Merk at jeg inkluderer fratrekket på én dag i funksjonen for å sikre at den resulterende datoen alltid blir en arbeidsdag.
Sen sluttdato = WORKDAY( SLF, -1, [holidays] )
Denne funksjonen trekker én dag fra etterfølgeraktivitetens sene sluttdato og returnerer den foregående arbeidsdagen dersom resultatet er en helg eller helligdag.
Sen startdato = WORKDAY( (LF+1), -D, [holidays] )
Denne funksjonen bruker aktivitetens sene sluttdato pluss én dag, varigheten omgjort til negative heltall, samt helligdager eller andre fridager.
Jeg inkluderer tillegget på én dag i WORKDAY-funksjonen for å sikre at den resulterende datoen alltid blir en arbeidsdag.
Totalt slakk = NETWORKDAYS( EF, LF ) - 1
Dette teller antall arbeidsdager fra aktivitetens tidlige sluttdato til den sene sluttdatoen. Vi reduserer resultatet med én fordi funksjonen også teller den sene sluttdatoen; vi trenger bare forskjellen.
Fritt slakk = NETWORKDAYS( EF, SES ) - 2
Dette teller antall arbeidsdager fra aktivitetens tidlige sluttdato til etterfølgeraktivitetens tidlige startdato. Vi trekker to fra resultatet: én for å ta hensyn til fratrekket på én dag som kreves av den opprinnelige formelen, og én for å fjerne den ekstra dagen funksjonen introduserer fordi den også teller den tidlige sluttdatoen.
Ressursbegrensninger i kritisk sti-metode
La oss se på et eksempel på hva som skjer hvis ressursene aktivitetene dine trenger, ikke er tilgjengelige i tidsplanen som er angitt av analysen av kritisk sti (CPA).
Ressurstilgjengelighet, tidsplaner for leveranser, interessentenes krav og endret prosjektomfang er eksempler på ressursbegrensninger som kan forlenge eller forkorte den kritiske stien din, eller endre den fullstendig.
La oss se nærmere på dette eksempelet på en kritisk sti:
La oss også plotte dette eksempelet i et Gantt-diagram for å illustrere:
I dette eksempelet er prosjektet satt til å starte 1. april og avsluttes 13. juni. Det er totalt 52 arbeidsdager, noe som tilsvarer tiden det vil ta å fullføre alle aktivitetene på prosjektets kritiske sti.
Men hva om personen som er tildelt oppgave E (som etter planen skal starte 15. april), er tildelt et annet prosjekt og ikke er tilgjengelig før 20. april?
Hvis ingen andre kan ta på seg oppgave E, kan du bruke teknikker for ressursutjevning og justere tidsplanen etter når dette teammedlemmet er tilgjengelig.
Dette innebærer å flytte startdatoen for oppgave E fra 15. april til 20. april, noe som forsinker oppgave E og til syvende og sist prosjektet. Den forventede sluttdatoen er nå 16. juni i stedet for 13. juni. Merk at den kritiske stien forblir den samme, men den har blitt lengre.
Hvis det ikke er akseptabelt å forlenge prosjektets sluttdato, må du kanskje bruke teknikker for komprimering av tidsplanen, som ressursøkning og parallellisering, for å fullføre prosjektet på kortere tid.
Ressursøkning innebærer å tilføre flere ressurser (for eksempel personer eller utstyr) til aktiviteter for å forkorte varigheten. Parallellisering innebærer å utføre enkelte oppgaver parallelt.
I eksempelet vårt kan vi anta at vi dobler antallet personer som er tildelt oppgave G og L, slik at varigheten for oppgave G forkortes fra 12 dager til seks, og varigheten for oppgave L forkortes fra 15 dager til 8. Dette forkorter stiens varighet fra 55 dager til 42 dager.
Vi fremskynder også oppgave O slik at den starter umiddelbart etter den foregående oppgaven K. Dette betyr at oppgave O avsluttes én dag senere enn oppgave L, noe som endrer prosjektets kritiske sti til A-C-E-F-G-K-O-P med en varighet på 43 dager.
Hva nå?
Trenger du mer hjelp med den kritiske stien? Bli med i samtalen på Slack sammen med hundrevis av andre digitale prosjektledere gjennom DPM-medlemskap!
