Hva er tankekartlegging? Slik gjør du det & hvilke verktøy du kan bruke
Har du noen gang opplevd et øyeblikk der tankene kverner rundt et prosjekt og ikke lar deg sove? Tankekart er et visuelt verktøy som ikke bare hjelper deg med å stanse tankekjøret, men også med å uttrykke ideene dine overfor prosjektteamet og samle inn ideer fra dem!
Hva er tankekart?
Kort sagt er tankekart en idédugnadsteknikk som er utviklet for å dokumentere, dele og strukturere alle de ufiltrerte og uorganiserte tankene dine, samtidig som den bygger relasjoner mellom de ulike tankene. Den kan brukes individuelt eller av team.
Forenklet sett er det et diagram som på en måte ser ut som et tre:
Continue Reading for Free
Create a free account to finish this article, plus get ongoing access to timely insights and practical resources.
Have an account? Log In
For å lage dette brukte jeg Miros mal for tankekart.
I sentrum finner vi hovedtemaet: konseptet, problemet eller ideen som skal diskuteres. Forgreninger og noder går ut fra dette sentrale konseptet eller stammen for å danne undertemaer. Fra hver forgrening går det videre forgreninger som bygger på den foregående forgreningen for å kommunisere stadig mer detaljerte opplysninger i en hierarkisk struktur.
Dette kan for eksempel være hvordan starten på et tankekart for et problem eller en idé ser ut:
Diagrammet kan deretter bli mer komplekst etter hvert som ideene dine utvikler seg, slik som i eksempelet nedenfor:
En kort historikk om tankekart
Selv om det har eksistert siden Aristoteles' tid – det ble brukt av Porfyrios av Tyros på 200-tallet for å kartlegge Aristoteles' kategorier – ble det mer populært på 1970-tallet, og er fortsatt et godt verktøy i tilretteleggerens verktøykasse for visuell og kreativ tenkning.
Det vi i dag tenker på som et tankekart – et radielt nettverk av noder og forgreninger – ble gjort populært i 1974 av Tony Buzan, en britisk populærpsykolog.
Formålet med tankekart
I vår verden innen digital prosjektledelse er tankekart et godt verktøy eller en god teknikk for å kartlegge ideer og relasjoner, særlig knyttet til utarbeiding av krav sammen med kunder i idédugnader og problemløsning.
Målet er å lage en visuell fremstilling av diskusjonen og de tilknyttede relasjonene rundt hovedtemaet (problemet eller ideen). Visuelle modeller som tankekart hjelper virkelig team med å samarbeide effektivt i et møte, og disse modellene er langt bedre til å fange opp relasjoner mellom ideer enn enkel tekst i et dokument.
Les mer om formålet med tankekart her.
Fordeler med tankekart
Tankekart har en rekke psykologiske fordeler som til syvende og sist vil forbedre produktiviteten i prosjektene dine. Her er 8 av dem:
- Mer effektiv problemløsning: Tankekart gjør det mulig å se problemer fra alle vinkler og integrere både venstre- og høyre hjernehalvdels tenkning.
- Økt produktivitet: Alle kan slå hodene sammen og komme frem til raske og kreative løsninger, og deretter bruke tankekart til å bryte dem ned i håndterbare oppgaver eller deler.
- Forbedret kommunikasjon: Tankekart hjelper deg med å organisere ideene dine, slik at du deretter kan kommunisere dem mer effektivt til teammedlemmer og interessenter.
- Bedre hukommelse og forståelse: Når tankene og ideene dine er organisert, kan du forbedre hukommelsen og den generelle forståelsen av hver enkelt informasjonsdel.
- Forbedret læring og kreativitet: Studier har vist at tankekart forbedrer læringsresultater og kreativ tenkning.
- Forenkle komplekse ideer: Tankekart gjør det mulig å se både helheten og hvordan detaljene henger sammen.
- Forbedrede presentasjoner: Tankekart er et flott visuelt hjelpemiddel for publikum, og de bidrar til å organisere og strukturere presentasjoner på en måte som er enkel for publikum å følge.
- Bedre ferdigheter i kritisk tenkning: Studier har vist at tankekart forbedrer kritisk tenkning og hjelper brukere med å utvikle kreative løsninger og evaluere disse løsningene for bedre beslutningstaking.
Les mer om fordelene med tankekart her, sammen med flere støttende studier og data.
Eksempler på tankekart
La oss gå gjennom tre casestudier for å forstå bedre når og hvordan man bruker tankekart.
- Idémyldring: en flott måte å utdype vage krav til mer meningsfulle detaljer på
- Problemløsning: en flott måte å finne ut hva den egentlige årsaken til problemet er, og avgrense problemet bedre
- Visuell tenkning: en flott måte å få ideene ut av hodet og inn i en struktur, slik at du kan forklare dem til noen andre
Idémyldring
Et scenario jeg har støtt på flere ganger, særlig i prosjekter som innebærer utforming, bygging og deling av digitale ressurser, er et scenario der vi må utforme en bestemt side med svært vage krav fra kunden. La oss si at det er en salgsside.
Vi vet at de viktigste elementene på en salgsside er:
- Overskrift
- Tekst
- Interessant grafikk eller video
- Handlingsoppfordring
- Skjema for innsamling av potensielle kunder
Det du ville gjort med tankekartet, er å plassere typen salgsside i midten av kartet, med fem grener – én for hvert av de ovennevnte nøkkelelementene. Du ville startet med noe som ser slik ut:
La deretter teamet – eventuelt sammen med kunden – bygge ut flere grener fra de fem kjernegrenene for å lage det tilknyttede innholdet for hver av dem. Det kan også være lurt å ha alternative alternativer innenfor hovedgrenene, som deretter kan evalueres eller velges blant.
Problemløsning
I vårt andre scenario, problemløsning, er et eksempel som lett dukker opp, å presentere en nettside for en kunde og deretter oppleve at kunden bestemmer seg for at den ikke fungerer.
Problemet er at de ikke har gitt deg spesifikke tilbakemeldinger som er nyttige i forbindelse med redesignen. Det du må gjøre, er å forstå hva problemet med siden egentlig er.
For å bruke et tankekart i dette scenarioet kan du begynne med noen av sidens standardelementer, for eksempel overskriften, navigasjonen og så videre. Deretter vil du ha innspill fra teamet om hvilke ytterligere grener av problemet som kan være aktuelle – mykere eller mindre spesifikke elementer, som utseende og inntrykk, eller mer spesifikke undergrener, som at overskriften er for stor eller for liten.
Disse er kanskje ikke alltid spesifikke nok til å vite hva man skal gjøre (i hvert fall uten bekreftelse fra kunden), men de vil bidra til å danne et bilde av hvor problemene ligger. Dette ville resultert i et tankekart som kunne sett slik ut:
Derfra kan teamet velge hvilke elementer dere skal jobbe med for å skrive siden på nytt.
Visuell tenkning
Jeg synes dette er et flott verktøy for å «trevle opp» en idé som kverner rundt i hodet mitt – så dette eksempelet handler om å arbeide seg gjennom noe på egen hånd. Tankekart kan være en flott måte å hjelpe deg med å få en god natts søvn på. Tegn stammen og et par grener, og gå tilbake til sengs!
Et eksempel som kanskje vekker deg eller gjør det vanskelig å sovne: å finne en ny jobb innen prosjektledelse! Det kan se slik ut:
Tips for å komme i gang med tankekart
- Begynn med den sentrale eller viktigste idéen. Dette er «stammen» i tankekartet. Velg et par nøkkelord – ett substantiv og ett verb er nok til å beskrive hovedideen. Ikke glem at du bygger et tre som vil ha flere store og små grener. Ikke gjør dette komplisert.
- La hver person (hvis du jobber med teamet ditt) legge til en relatert idé på den sentrale stammen. Sørg for at du får én ny idé per person, slik at alle deltar og blir hørt i idédugnaden.
- Unngå å bruke tankekart med grupper på mer enn 6 personer. Sørg for at de riktige personene er i rommet og hjelper deg med å bygge tankekartet!
- La gruppen arbeide individuelt eller i små grupper med å bygge en bestemt undergren av tankekartet. Dette sørger for at treet ikke blir uhåndterlig og unødvendig komplisert. Hver av disse undergrenene bør ha en direkte sammenheng med «grenen» før den.
Hvis du vil ha flere tips, kan du se denne listen over kurs i tankekart.
Feil du bør unngå når du lager tankekart
Her er fem vanlige feil du bør være oppmerksom på når du lager tankekart.
- Ikke gjør den sentrale eller viktigste idéen for spesifikk. Da har du ingen steder å gå videre. Som nevnt bør du begrense den til ett eller to nøkkelord.
- Ikke bruk en overflate som er for liten. Du vil ikke gå tom for plass på tavlen eller papirarket. Programvare er flott her, fordi den ofte gir ubegrenset plass.
- Ikke ta med for mange personer. Som nevnt bør du begrense øktene til 6 personer eller færre, og sørge for at du har med de riktige personene. Prosjektsponsoren din trenger sannsynligvis ikke å uttale seg om designproblemet du står overfor.
- Ikke begrens deg til tekst. Legg til bilder, illustrasjoner, diagrammer og alt annet du trenger for å få frem poenget ditt. De fleste programmer for tankekart tilbyr også denne funksjonaliteten.
- Ikke glem å definere et tydelig formål med økten. Prøver dere å finne løsninger, eller driver dere bare med idédugnad? Sørg for at deltakerne har klart for seg hva økten skal resultere i.
Anbefalte verktøy for effektiv bruk av tankekart
Selv om håndtegnede tankekart kan være svært nyttige, lar programvare for tankekart deg lage og tilpasse tankekart på nettet, ofte i samarbeid med andre. Heldigvis finnes det et stort marked for verktøy til tankekart, så du har mange muligheter til å finne det beste verktøyet for deg.
Det finnes også gratis programmer for tankekart hvis du vil dra nytte av fordelene uten de ekstra kostnadene. Team som ønsker større kontroll over tilpasning eller distribusjon, kan også vurdere åpen kildekode-programvare for tankekart.
Jeg anbefaler å finne et verktøy som har flere muligheter for å lage diagrammer, og også flere måter å presentere resultatene dine på, slik at du kan dele dem med teamet og kundene dine. Tenk på andre diagrammer du ofte bruker i digitale prosjekter – for eksempel storyboarder, konseptkart, edderkoppdiagrammer, prosessflytdiagrammer og trådskisser – slik at du får mest mulig ut av ett enkelt verktøy.
Her er noen av de beste alternativene for å lage tankekart på markedet i dag:
Clicks on the links below may earn a commission, which supports our independent testing and review of software and services. Learn more about how we stay transparent.
The Digital Project Manager støttes av leserne. Vi kan tjene en provisjon når du klikker på lenker på nettstedet vårt—les mer om hvordan vi sørger for åpenhet.
Hvor går du videre
Så nå vet du hva et tankekart er, hvordan og hvorfor du bør lage et, og du har en liste over programvare for tankekartlegging som du kan begynne å undersøke for å finne det ideelle verktøyet ditt. Hva nå?
Som alltid kommer ikke en rask oversikt til å lære deg alt du trenger å vite. Hvis du vil fortsette å lære om teknikker for tankekartlegging, har DPM flere tilgjengelige ressurser. Du kan for eksempel bli DPM-medlem og se workshopen min om fasilitering, der jeg diskuterte hvordan man fasiliterer gruppediskusjoner, fremmer prosjektmål og oppmuntrer teamet til å delta (alt i Miro!).
