Slik får du en jobb som prosjektleder uten erfaring som prosjektleder

Les transkripsjonen:

Vi prøver ut å transkribere podkastene våre ved hjelp av et program. Tilgi eventuelle skrivefeil, siden roboten ikke er korrekt 100 % av tiden.

Galen Low: Hei alle sammen, og takk for at dere lytter. Jeg heter Galen Low og jobber med The Digital Project Manager. Vi er et fellesskap av digitale fagfolk med et mål om å hjelpe hverandre med å utvikle ferdigheter, bli tryggere og knytte kontakter, slik at vi kan øke verdien av prosjektledelse i en digital verden. Hvis du vil høre mer om dette, kan du gå til thedigitalprojectmanager.com.

I dag snakker vi om hvilken arbeidserfaring du trenger for å få en rolle som digital programleder – og spesielt om det er best å ha dyp, spesialisert erfaring eller flere ulike erfaringer – og hvordan hver av disse tilnærmingene kan kreve en annen strategi for å få drømmejobben.

Med meg i dag har jeg Jean Kang, seniorprogramleder i Figma, instruktør hos LinkedIn Learning og Maven, og kanskje best kjent som grunnleggeren og ansiktet utad for Path To PM – der hun hjelper fagfolk med å bytte til programledelse og lykkes i karrieren.

Jean, takk for at du ville være med oss i dag.

Jean Kang: Jeg er så glad for å være her. Takk for invitasjonen.

Galen Low: Til dere som lytter: Jeg har nærmest fulgt etter Jean, fordi Jean, du har virkelig gjort deg bemerket. Du løfter frem prosjekt- og programledelse. Du er aktiv på LinkedIn. Du har et ukentlig nyhetsbrev. Du er virkelig i bevegelse. Og i mine øyne er du en svært respektert forkjemper for faget.

Jeg tenkte derfor at vi måtte få deg med i programmet og høre hva du har å si. Jeg synes du har en veldig interessant historie, og vi skal gå inn på hele spørsmålet om arbeidserfaring og hvordan den henger sammen med å få enten den neste programlederrollen eller kanskje den aller første rollen som prosjektkoordinator – og hvordan man kan fortelle den historien.

Men før vi går inn på det, kan du fortelle litt om Path To PM og hva som motiverte deg til å begynne med dette?

Jean Kang: Path To PM er merkevaren min, som jeg opprettet for å styrke og utvikle den neste generasjonen prosjektledere generelt – programledere, prosjektledere og så videre.

Grunnen til at jeg opprettet merkevaren, var at folk for omtrent ett år siden begynte å sende meg direktemeldinger om reisen min, om hvordan jeg hadde klart å bytte retning og jobbe i forskjellige selskaper. Enda viktigere var det at de var svært interessert i hvordan de selv kunne utvikle seg langs denne karriereveien innen programledelse.

Galen Low: Det liker jeg. Folk dukker bare opp i direktemeldingene dine og sier: «Hei, hva er historien din?»

Jean Kang: Nettopp. Noen er veldig direkte. Og noen ganger ser jeg faktisk etter det. Jeg likte hvor ærlige folk var, og helt ærlig våget de å prøve seg. All honnør til dem.

Galen Low: Det er helt rimelig. Det er så mye vi snakker om når det gjelder det å søke jobb.

Vi snakker om stillingsportaler, og alle er på Indeed eller LinkedIn når de ser en stillingsannonse. Og så finnes det et ATS-system som skal skanne gjennom alt mulig. Men grunnleggende sett finnes det også et veldig menneskelig nivå der man kan snakke med folk og finne ut hva jobben deres er og hvordan de fikk den.

Det handler om å lære litt om noens vei inn i faget eller den nåværende yrkesrollen. Det handler ikke bare om å skrive de riktige ordene i en CV og få et intervju. Noe av det handler bare om å lære hva du ønsker å gjøre, og hvordan du skal komme dit. Så jeg synes det er veldig spennende.

Du har nevnt hvor mange ganger du har byttet retning i karrieren. Og jeg vet at du ikke er redd for å snakke om det. Jeg mener å ha lest en av artiklene dine, der du skrev at du hadde gjort sju karrierebytter på mindre enn ti år. Det virker som noe som ligger til grunn for måten du underviser i og snakker om prosjektledelse på.

Hva fikk deg til å velge dette som grunnpilaren i historien din og i virksomheten din?

Jean Kang: Det er et godt spørsmål. Det korte svaret er at jeg ikke fant på den formuleringen selv. Jeg tenkte ikke opprinnelig: «Jeg har hatt alle disse karrierebyttene, så jeg teller jobbene jeg har hatt.» Det kom faktisk fra en av direktemeldingene. Noen skrev: «Jean, du har byttet retning i så mange forskjellige selskaper. Jeg tror ikke jeg har sett så mye av dette før. Jeg vil gjerne høre historien din.»

Det ble et aha-øyeblikk for meg. Du har rett – jeg har faktisk byttet retning mange ganger i karrieren. Jeg har mange selskapslogoer på CV-en. Jeg burde bygge en merkevare rundt dette. Det burde bli fortellingen min. Takk til direktemeldingene.

Galen Low: All honnør til deg for at du gjorde det til en virksomhet. Jeg liker virkelig det eksterne perspektivet: «Har jeg faktisk den greia? Ja, det har jeg.» Mange ville kanskje sagt: «Unnskyld meg, jeg har hatt en svært målrettet karriere.» Men jeg liker at du kan se på det og si: «Ja, jeg har byttet retning flere ganger», og at alles vei er unik. Det finnes ingen enkelt vei opp karrierestigen.

Det er noe vi bør snakke om, og som vi bør hjelpe folk med å navigere i. Jeg tror vi ofte får høre at du får jobb A, som leder til jobb B, som leder til jobb C, som leder til jobb D. Etter 45 år får du gullpennen og klokken eller hva det nå måtte være.

Jeg tror ikke det skjer så ofte lenger. Likevel har tankesettene våre ikke alltid tatt inn over seg at mange roller er svært sammensatte, og at karrieren ikke nødvendigvis følger en rett linje slik folk får det til å høres ut som.

Jean Kang: Karriereveien som en rett linje – ja. Jeg er helt enig.

Jeg tror også fortellingen endrer seg i dagens arbeidsmarked, på samme måte som folks syn på ting som tidligere var tabubelagte. For noen år siden ble det å bytte jobb ofte sett ned på. Det er nok en av grunnene til at jeg ikke kalte meg selv det. Nå føler jeg meg sterk nok til å omfavne det som en del av identiteten min, og med en plattform som LinkedIn ser jeg at det gir gjenklang hos mange.

Det er mange som oss, som ikke har en lineær karrierevei. Selv veien vår inn i prosjekt- og programledelse er ikke lineær. Ofte blir du kastet ut på dypt vann, finner veien selv, og her er vi. Det er også min reise, og jeg vet at mange kjenner seg igjen i den.

Galen Low: Absolutt. Selv i fellesskapet vårt har vi mange som vi kaller tilfeldige prosjektledere. Vi ba ikke om det. Vi gikk ikke på skole for det. Vi befant oss bare på rett sted på rett tid – eller feil sted på feil tid, alt etter hvordan du ser på det.

Noen sa: «Kan du lede dette? Du er god på X, Y og Z.» Og vi sa ja. Plutselig var vi prosjektledere. Før det hadde mange av oss en helt annen vei foran oss. Men det skjer ofte, og jeg tror det kan være svært verdifullt å ha mange ulike erfaringer.

Avsløringen er at det er mitt syn på saken. Men jeg tenkte at vi kunne se nærmere på reisen din. Du bor i San Francisco, og jeg antar at du hadde noen ganske interessante jobbmuligheter da du var ferdig med skolen. Hva var den første jobben på denne reisen med mange karrierebytter?

Og hva lærte du i den rollen som du bruker i dag som programleder i teknologibransjen?

Jean Kang: Min aller første jobb etter studiene var innen salg. Tittelen min var lederutviklingsrepresentant. Det var i praksis en rolle med kalde telefonsamtaler, der du ringer bedrifter og setter opp demonstrasjoner som kundeansvarlige kunne avslutte – altså helt nede i salgets frontlinje.

Kort fortalt passet jeg ikke til salg. Men egenskaper som hjalp meg, og som jeg fortsatt tar med meg fra den første jobben til arbeidet jeg gjør i dag, er for eksempel motstandskraft. Du opplever mye avvisning, som du kan forestille deg, og jeg lar meg ikke lenger påvirke av det.

Jeg tror noe av grunnen til at jeg lyktes med karrierebyttene, var at jeg ikke var redd for avvisning og fortsatte å gå fremover. Det er viktig, ikke bare når du søker jobb, men også som programleder. Hvis folk sier nei, tar du det ikke personlig. Du fortsetter, finner andre innfallsvinkler, men gir ikke opp.

En annen ting er utholdenhet og pågangsmot. Pågangsmot er avgjørende for å fortsette og ikke bli slått ut. Det henger også sammen med å omfavne tvetydighet. I salg vet du aldri hva du kommer til å møte. Det samme gjelder programledelse. Du leder prosjekter uten å vite om de kommer til å lykkes.

Du vet ikke hvem de kommer til å påvirke eller hvem du skal jobbe med, men du kan ikke la deg skremme av det. Du må omfavne det og gripe utfordringen. Det har vært svært motiverende for meg, fordi jeg er typen som sier: «Gi meg hva som helst. Jeg tar tak i det. Jeg får det gjort. Jeg vet ikke hvordan, men jeg finner ut av det.»

Galen Low: Jeg liker den oppsummeringen av pågangsmot. Det blir ofte undervurdert. I mange samtaler jeg har med folk om prosjektledelse og om å begynne med prosjektledelse – eller med folk som har gjort det i flere tiår – finnes det en forestilling om at man må være kontrollorientert og svært organisert.

På overflaten ser jobben ut til å handle om å sørge for at alt går etter planen. Men motstandskraften og utholdenheten du beskriver, treffer meg virkelig. Når jeg ansetter en prosjektleder, ønsker jeg egentlig ikke noen som bare har hatt en perfekt rekke med fantastiske prosjekter. Det sier ikke noe om hvordan personen håndterer motgang, tvetydighet, problemer eller avvik fra planen.

Jeg tror det er selve kjernen i prosjektledelse: På overflaten handler det om å få ting til å gå etter planen, men under overflaten handler det om å endre kurs, tilpasse seg og endre planen slik at helheten går opp til slutt. Selve reisen er ofte ganske rotete.

Jeg begynte også innen salg. Jeg ringte ikke kalde telefonsamtaler og jobbet ikke med kundeemner – det er tøft, så all respekt for det. Men det setter deg i en situasjon der du må håndtere mennesker, forsøke å nå et mål, bli avvist og noen ganger bli behandlet dårlig, før du børster støvet av deg og reiser deg igjen.

Kanskje vi kan snakke litt om veien din inn i prosjekt- og programledelse. Du begynte i salg, og etter hvert fikk du en rolle innen prosjektledelse. Hva gjorde eller sa du for å få en jobb som prosjektleder uten nødvendigvis å ha erfaring som prosjektleder?

Jean Kang: Dette er milliondollars spørsmålet. Det skjedde da jeg var kundeansvarlig i Pinterest. Da jeg begynte i Pinterest, var det fortsatt en mellomstor oppstartsbedrift før børsnotering, med en svært praktisk tilnærming. Du hadde naturlig nok mange forskjellige hatter på.

Selv om jeg hadde en tittel som kundeansvarlig, ledet jeg mange interne teamprosjekter og jobbet med ulike tverrfunksjonelle team, som produkt- og salgsteamene.

Jeg er glad for at det ga meg den eksponeringen. Vendepunktet kom da lederen min presenterte en unik mulighet og sa: «Dette er avgjørende. Vi har et enormt program som skal lanseres. Vi må samarbeide med de største kundene våre for å flytte dem over til dette nye produktet.»

Vi visste ikke nøyaktig hvordan det skulle se ut, men arbeidet måtte gjøres, og teamet vårt måtte være involvert. Jeg koblet naturlig sammen punktene og tenkte: «Dette er noe jeg vil sette navnet mitt på og ha ansvar for.» Så jeg tok initiativet og rakte opp hånden.

Uten å be om tillatelse vokste jeg inn i rollen som en prosjektleder uten formell tittel. Jeg optimaliserte erfaringen ved å ta i bruk ferdigheter jeg forbandt med prosjektledelse.

Jeg hadde ikke tittelen, men jeg laget en plan fra grunnen av og fikk støtte. Jeg lærte opp et team i nye prosesser, samlet teamene, satte opp koordineringsmøter, utarbeidet kommunikasjonsplaner, målte resultater, forbedret underveis og identifiserte risikoer.

Det som hjalp meg mest, var at jeg fikk større selvtillit gjennom denne ene erfaringen. Den selvtilliten hjalp både meg og andre med å forstå at jeg var god på dette. Lederen min sa: «Du er en veldig god programleder.» Det ga meg det dyttet jeg trengte for å lete etter en slik rolle.

Pinterest ansatte dessverre ikke til den typen stilling på det tidspunktet, men erfaringen ga meg motivasjonen til å se utenfor selskapet. Jeg visste at dette var rollen jeg ønsket.

De to viktigste tingene var selvtillit – vissheten om at jeg kunne klare det – og evnen til å formulere hvilke ferdigheter jeg kunne overføre. Jeg trengte ikke tittelen, fordi jeg kunne vise til erfaringen og læringen. Det var ikke en perfekt reise, men jeg lærte underveis. Etter min mening var det dette som fikk meg til å skille meg ut i intervjuene.

Galen Low: Jeg liker det. Mange av disse historiene har en felles kjerne bak den typiske historien om hvordan man blir prosjektleder. Noen ganger begynner det bare med at man sier ja til noe skummelt. Du ble trukket inn i det uten å tenke på det som en karriere, men du fikk muligheten til å gjøre noe, ønsket å sette navnet ditt på det, rakte opp hånden og laget en plan for å vise at du kunne fylle rollen.

Det var en intern rolle, men jeg antar at du konkurrerte med andre som allerede var programledere i Pinterest, og som hadde erfaring med prosjekter. Det jeg liker, er at det finnes mange prosjektlederrelaterte ferdigheter folk allerede bruker i jobbene sine uten å være klar over det.

Noen vet ikke at de har ferdighetene som skal til for å bli gode prosjekt- eller programledere. Men de tenker på hva som kan skje eller ikke skje, håndterer risiko, kommuniserer effektivt med teamene sine og har koordineringsmøter. Det finnes nesten en arbeidsmåte som passer svært godt med prosjekt- og programledelse.

Jean Kang: Læringskurven var bratt, men det handler også om innstillingen – å gi deg selv rom for at du ikke kan alt. Du trenger pågangsmot til å fortsette, finne ut av ting, be om hjelp når det trengs, lære i jobben og bli bedre.

Galen Low: Det er gode poenger. Det interessante er at ingen spurte hvor flink du var til å lage et RACI-diagram eller andre mer tekniske ferdigheter. Jeg tror det handler om kombinasjonen av mellommenneskelige ferdigheter og pågangsmot, sammen med viljen til å ta en risiko og stille seg frem.

Mange har vært involvert i et prosjekt uten å ha ledet det. Det kan likevel være relevant erfaring. Da jeg søkte om PMP-sertifisering, måtte jeg vise til flere års erfaring med å lede prosjekter. Men spørsmålet var egentlig hvilken erfaring jeg hadde med prosjekter, enten jeg hadde blitt kalt prosjektleder eller ikke.

Det er et viktig perspektiv som kan gi selvtillit: «Jeg har faktisk gjort slike ting.» Selv i salgsrollen gjorde jeg det. Selv i kundeansvarligrollen gjorde jeg det. Det kan brukes som en del av samtalen eller presentasjonen av deg selv og ferdighetene dine.

Hva slags råd har du til noen med en mindre relevant karrierevei? Hvordan kan de fortelle historien om at bakgrunnen deres vil gjøre dem til en fantastisk prosjektleder?

Jean Kang: Den første øvelsen jeg ville gjort, er å forstå hva som vanligvis inngår i en prosjektleders ansvar. Det er viktig før du bestemmer deg for å bli prosjektleder.

Deretter må du tenke på hvorfor du ønsker å bli prosjektleder. Disse to tingene hjelper deg med å forme historien din når folk spør hvorfor du ønsker å gå fra X til Y. Du må kunne svare. Det holder ikke å si at det er en attraktiv tittel, at du liker selskapet eller at du vil tjene mer penger.

Historien må være mer overbevisende. Når du først har bestemt deg, bør du finne måter å trekke frem det du allerede vet om å drive prosjekter. Det handler om å ta til seg prosjektlederens tankesett.

En person jeg hjalp gjennom kurset mitt, hadde aldri vært programleder. Hun jobbet med HR og rekruttering, men klarte å bytte retning fordi hun åpnet opp for at hun kunne vise de riktige egenskapene selv om hun ikke hadde tittelen.

For eksempel kan en lærer tenke på alle gangene hun måtte samarbeide med ulike interessenter, arrangere aktiviteter, lage planer, få støtte, samarbeide med ulike team, planlegge arrangementer og koordinere.

Det som gjør historien overbevisende, er at du kan vise til et målbart resultat og formulere hvilken effekt du hadde. Det handler ikke bare om hvor mange prosjektplaner eller RACI-diagrammer du laget, men om hvilken virkning arbeidet hadde.

Det handler om å kjenne hvorfor du velger denne veien og hva styrkene dine er. Mye handler om mellommenneskelige ferdigheter fremfor tekniske ferdigheter. Du kan lære å lage en RACI-matrise eller et rammeverk for beslutningstaking. Det viktige er evnen til å samarbeide med mennesker, kommunisere effektivt og løse konflikter.

Fortell om de beste prestasjonene dine som var prosjekter. Hva gjorde det til et prosjekt? Hva var rollen din? Hvilken effekt hadde du på andre? Hvis du kan knytte det til selskapets mål og visjon, har du en fulltreffer.

Galen Low: Jeg liker tanken på å forstå hvorfor du selv ønsker dette. Hva driver deg? Kanskje det handler om tittel eller penger, men hva ligger bak?

Det handler også om hvorfor den potensielle arbeidsgiveren trenger en programleder, og hva de ønsker å oppnå. Jeg liker hvordan dette knytter seg til verdiene og målene i organisasjonen.

Prosjektledelse er et område der overfladiske samtaler skaper mange myter. Folk tar PMP-eksamen, kan PMBOK utenat og spør hvordan de skal bruke alle verktøyene samtidig.

Men det handler ikke nødvendigvis om alle verktøyene og teknikkene. Det handler om å skape resultater. Det handler om at mennesker skal samarbeide om å få noe gjort, noe som krever mellommenneskelige ferdigheter og forståelse for forretningskonteksten.

Det finnes ikke lenger noe slikt som å vite alt. Hvis du lærer raskt og holder tritt, er det de riktige ingrediensene for en god programleder.

Jean Kang: Prosjektleder og programleder er nærliggende roller. Det er jeg enig i.

Galen Low: Det er rimelig. Titler er litt merkelige i vår verden. Jeg forstår programledelse som flere prosjekter innenfor et relatert program, der målet er å skape et forretningsresultat i tråd med den strategiske planen. Er det en rimelig beskrivelse?

Jean Kang: Jeg himler noen ganger med øynene over alle de ulike titlene. Jeg tenker: «Du er egentlig prosjektleder.» Programledere er en forlengelse av prosjektledelse. Du driver et prosjekt, enten det er stort eller lite. Så lenge du driver et prosjekt, er du prosjektleder.

Galen Low: I noen av kursene og tekstene dine handler det om veien inn i prosjekt- eller programledelse, og noen ganger om å gå over til programledelse. Jeg har tolket det som å endre tankesett fra å levere ett prosjekt til å se på effekten og hva prosjektet knytter seg til.

En god programleder må forstå virksomheten, fordi programmet er del av et initiativ som skal oppnå et strategisk resultat. Det er ikke nok å se på oppgaver som bare må gjøres.

Jean Kang: Kurset jeg underviser i på Maven heter «Bytt til programledelse». Det handler om at du allerede er prosjektleder, men hvordan du kan formulere de overførbare ferdighetene dine for å gå over til en mer strategisk rolle som programleder.

Galen Low: Jeg vil gjerne tilbake til et vanskelig spørsmål. En del av merkevaren din handler om at du ikke nødvendigvis trenger bestemte kvalifikasjoner for å få en jobb som prosjektleder. Du fikk jobb uten PMP og gjør det godt. Hva tenker du generelt om prosjektledelse og utdanning sammenlignet med praktisk erfaring?

Jean Kang: Dette er et tema som skaper engasjement. Hvis du vil bygge kunnskap og er lidenskapelig opptatt av prosjektledelse, synes jeg videreutdanning, intensivkurs og kurs er flott. Det gjelder også utover prosjektledelse.

Men hvis målet bare er å komme inn på denne karriereveien og lykkes i rollen, tror jeg ikke det er avgjørende. Det viktigste er å lære i praksis, bruke ferdighetene og lære i jobben.

Jeg har hørt om forskjellen mellom å ansette noen med alle sertifiseringene og en selvlært, tilfeldig prosjektleder. Personen med PMP-en ble dessverre ikke lenge, fordi de mellommenneskelige ferdighetene manglet selv om den tekniske kunnskapen var på plass.

Alle er forskjellige. Du kan ha begge deler og lykkes svært godt. Jeg lærer mye underveis og lærer raskt. Jeg behandlet hvert prosjekt og hver mulighet i et selskap som noe nytt. Selv om jeg hadde metoder jeg visste fungerte, måtte jeg noen ganger forkaste dem, fordi hvert selskap og menneskene du jobber med, fungerer forskjellig.

Det ble på en måte mitt hemmelige våpen. Jeg velger ut det som passer og finner den riktige formelen for prosjektet og menneskene mine.

Galen Low: Vi blir ofte spurt om hva som skiller digital prosjektledelse fra prosjektledelse. Svaret mitt er vanligvis at det er en variant av prosjektledelse, ikke noe helt annet.

Mye av det du beskriver, går igjen i samtaler om prosjekter i en digital sammenheng. Teknologien og trendene endrer seg så raskt at du ikke kan vite alt. Derfor blir heller ikke alle prosjekter like.

Du må være tilpasningsdyktig og kan ikke kjøre på autopilot. Du kan plutselig ha en språkforsker på teamet. Det betyr ikke at du ikke kan bruke Scrum, men du må kanskje tilpasse fremgangsmåten etter menneskene, målene og teknologien.

Det handler om å lære raskt, bruke de mellommenneskelige ferdighetene til å holde alle samkjørte og være opptatt av rollen, resultatet og effekten. Det handler ikke om å ha alle oppskriftene klare, men om å kunne lese situasjonen og finne veien fra A til B selv om ruten ikke er rett.

Jean Kang: Jeg er enig. Det er en av de beste ferdighetene, og den blir også en livsferdighet – en måte å møte ting på.

Galen Low: Det var akkurat det jeg skulle si. Kanskje dette gjelder utenfor prosjektledelse også. Det er så mye å lære og så mye å vite. Tilpasningsevne er en ressurs.

Vi har snakket om karrierebyttene dine. Jeg legger dem i shownotatene, siden du er så åpen om dem. Men hvis du kunne gjort alt på nytt, ville du fortsatt gjort alle byttene, eller ville du investert mer tid i én rolle eller hos én arbeidsgiver?

Jean Kang: Forhåpentligvis høres ikke dette ut som et unnvikende svar, men det korte svaret er ja. Jeg angrer ikke på ett eneste karrierebytte. Jeg er også typen som ikke ønsker å angre på noe i livet, fordi alt har vært en anledning til å lære.

Noen ganger måtte jeg bytte retning fordi jeg måtte, ikke fordi jeg ønsket det. Jeg trengte en ny jobb. Andre ganger trengte jeg å være uten jobb fordi ting skjer i livet. Det utfordret hvem jeg er som person og karakteren min, fordi du må være villig til å gjøre vanskelige avveininger i livet og karrieren.

Det gjelder også prosjekter. Du må gjøre vanskelige avveininger og ha vanskelige samtaler med deg selv og andre. Så jeg angrer ikke.

Galen Low: Jeg liker det, og jeg synes ikke det er et unnvikende svar. Jeg vokste også opp med tanken om at man skulle få en jobb og bli der så lenge man klarte å holde ut.

Når jeg ser på det nå, tenker jeg at det finnes mange situasjoner som ikke fungerer – ikke bare giftige arbeidsmiljøer, men også jobber som rett og slett ikke passer.

Du kan kaste bort mye tid hvis det eneste fokuset er å bli værende i en rolle i fem år for å samle erfaring. Hvis det virkelig ikke fungerer, bør du vurdere å bytte ut av rollen eller bort fra den.

Det finnes ingen regel om at du må bli i en jobb et bestemt antall år for at det skal gi mening. Du lærer fortsatt så lenge du er tilpasningsdyktig og tar vanskelige beslutninger. Det er dette som former reisen, mer enn den konvensjonelle oppskriften om å gå på skole, få en jobb og bli der så lenge som mulig.

Jean Kang: Jeg er enig. Jeg visste ikke om det neste steget ville bli vellykket eller ikke.

Det finnes alltid en viss tvetydighet. Vil det fungere? Er dette riktig valg? Tar jeg riktig beslutning? Jeg har hatt alle disse tankene. Det er trolig de samme tankene som hindrer folk i å forlate giftige jobber eller ledere.

Det finnes et element av å satse på seg selv. Selv om det ikke fungerer, må du spørre deg om du kan leve med det, og om du stoler på deg selv nok til å finne en løsning.

For meg var denne tilliten svært viktig. Jeg stolte alltid på meg selv. Det kan være fordi jeg hadde et godt støtteapparat rundt meg, så jeg var ikke redd for det verste utfallet. I virkeligheten er det verste utfallet ofte noe vi forestiller oss, og ikke det som faktisk skjer.

Galen Low: Jeg liker hvordan du knytter sammen tvetydighet og selvtillit – å være trygg på at du kan gå inn i det ukjente og stole på at du får det til.

Jean Kang: Nettopp. Hvis du tror at du kan, finner du en løsning. Hvis du ikke tror at du kan, gjør du kanskje ikke det, fordi det er fortellingen du forteller deg selv. Tankesettet spiller en stor rolle for hvordan ting utvikler seg.

Galen Low: Jeg liker dette prosjektledertankesettet.

Fantastisk, Jean. Tusen takk for at du ville være med oss i dag. Dette har vært veldig morsomt. Før vi sier farvel: Hvordan kan folk lære mer om deg, og har du noen interessante prosjekter på gang som du vil fortelle om?

Jean Kang: Jeg elsker dette spørsmålet. Jeg er svært aktiv på LinkedIn, så følg meg gjerne, ta kontakt og send meg en direktemelding. Alle er velkomne. Nylig lanserte jeg et helt nytt kurs hos LinkedIn Learning. Det er for alle som leder et prosjekt. Du trenger ikke en spesiell tittel.

Kurset handler om hvordan du kan bli en effektiv prosjektleder ved å bruke de mellommenneskelige ferdighetene dine. Det handler om å lede gjennom påvirkning.

Galen Low: Fantastisk. Jeg henter lenken fra deg og legger den i shownotatene. Kanskje jeg skal sjekke det ut. Jeg liker dette temaet. Det kunne vært en hel episode i seg selv. Kanskje jeg inviterer deg tilbake. Jeg legger også til en lenke til LinkedIn-profilen din, så folk kan sende deg spørsmål om karrierebyttene dine.

Jean Kang: Supert. Dette var morsomt. Takk for invitasjonen.

Galen Low: Takk for at du var med.

Da har dere det. Som alltid: Hvis du vil bli med i samtalen med over tusen likesinnede forkjempere for prosjektledelse, kan du bli med i fellesskapet vårt. Gå til thedigitalprojectmanager.com/membership for å lese mer. Hvis du likte det du hørte i dag, kan du abonnere og holde kontakten på thedigitalprojectmanager.com.

Til neste gang – takk for at du lyttet.