Fossefallsprosjektstyring: 6 faser og når du bør bruke det
Vannfallsprosjektledelse er en lineær metodikk som innebærer å fullføre planlegging og møter på forhånd for å fastsette prosjektets omfang, krav og risikoer.
Det er den riktige metoden for prosjektet ditt hvis kravene er spesifikke og faste, tidligere faser må fullføres før fremtidige faser kan begynne, og endringer eller revisjoner etter at prosjektet har startet er begrensede. Slik fungerer vannfallsprosjektledelse.
Hva er vannfallsprosjektledelse?
Vannfallsprosjektledelse er en lineær prosjektledelsesmetodikk som beveger seg gjennom tydelige arbeidsfaser. Den neste arbeidsfasen er avhengig av den forrige fasen, slik at bare én prosjektfase kan bearbeides om gangen.
Continue Reading for Free
Create a free account to finish this article, plus get ongoing access to timely insights and practical resources.
Have an account? Log In
Prosjektplanen i et vannfallsprosjekt er kartlagt i stor detalj, med milepæler underveis fra prosjektinitiering til prosjektavslutning.
Smidig prosjektledelse kontra vannfallsprosjektledelse
Hovedforskjellen mellom smidig prosjektledelse og vannfallsprosjektledelse er at smidig prosjektledelse fokuserer på iterasjon og tilpasning, og du kan endre planen for å imøtekomme nye krav og tilbakemeldinger underveis, mens vannfallsprosjektledelse følger en lineær plan fra prosjektstart til -slutt.
| Aspekt | Vannfall | Smidig |
|---|---|---|
| Prosjektplanlegging | Detaljert planlegging gjennomføres på forhånd. | Planleggingen utvikler seg gjennom hele prosjektet. |
| Arbeidsflyt | Arbeidet følger sekvensielle faser. | Arbeidet går fremover gjennom iterative sykluser. |
| Krav | Best egnet for tydelig definerte og stabile krav. | Imøtekommer krav som er i endring. |
| Fleksibilitet | Endringer krever ofte formelle revisjoner og omarbeiding. | Endringer kan innarbeides mellom iterasjonene. |
| Levering | Det ferdige produktet leveres vanligvis nær slutten. | Brukbare inkrementer kan leveres oftere. |
| Tilbakemeldinger fra interessenter | Samles primært inn ved planlagte gjennomganger og milepæler. | Samles inn regelmessig gjennom hele utviklingen. |
I tillegg kan noen team til og med kombinere begge metodikkene og praktisere det som kalles «vann-smidig-vannfall».
I Scrum, et smidig rammeverk, organiseres arbeidet i en produktkø og fullføres i tidsavgrensede sprinter. Hver sprint har som mål å produsere et brukbart produktinkrement, slik at interessentene kan gjennomgå fremdriften og gi tilbakemeldinger.
De 6 fasene i vannfallsprosjektledelse
Når du bruker vannfallsmetoden, går prosjektet ditt gjennom seks sekvensielle faser. Du bruker prosjektets livssyklus parallelt – trinnene nedenfor overlapper med de fem fasene prosjektinitiering, planlegging, gjennomføring, overvåking og styring samt avslutning.
| Fase | Hovedaktivitet | Typisk leveranse |
|---|---|---|
| 1. Innsamling av krav | Definer prosjektomfang, krav og forventninger. | Kravdokument |
| 2. Utforming | Utvikle løsninger basert på godkjente krav. | Godkjente utforminger eller spesifikasjoner |
| 3. Implementering | Bygg produktet eller gjennomfør prosjektplanen. | Fungerende produkt eller fullførte prosjektkomponenter |
| 4. Testing & kvalitetssikring | Verifiser leveransene og løs feil. | Testede og validerte leveranser |
| 5. Distribusjon | Utgi det ferdige produktet. | Produkt i drift og vedlikeholdsplan |
| 6. Vedlikehold | Håndter problemer og oppretthold funksjonaliteten. | Feilrettinger, oppdateringer og vedlikeholdsregistre |
1. Innsamling av krav
I det første trinnet i vannfallsmetodikken skal du samle inn alle prosjektkravene. Dette innebærer å snakke med interessentene og teamet ditt, gjennomgå prosjektmandatet og andre omfangsdokumenter samt beskrive spesifikke leveranser og aktiviteter.
Du skal samle inn fire typer krav:
- Funksjonelle krav
- Tekniske krav
- Ikke-funksjonelle krav
- Systemkrav
Dokumenter disse i kravdokumentet sammen med prosjektplanen. Oppdater dokumentasjonen hvis kravene endres under prosjektet.
Gå gjennom dette dokumentet med prosjektteamet ditt før arbeidet starter, og sørg for å få tilslutning fra eventuelle eksterne interessenter eller kunder også (dette gjøres ofte under prosjektoppstarten).
2. Utforming
I dette trinnet begynner prosjektteamet å utforme løsninger basert på kravene. Tildel leveranser til teammedlemmer basert på tilgjengelighet og kompetanse (ved hjelp av prosjektstyringsprogramvare).
De nøyaktige leveransene avhenger av hvilken type prosjekt du arbeider med (for eksempel bør teamet levere trådskisser og utforminger av nettsider i et nettstedprosjekt).
Som prosjektleder omfatter ansvarsområdene dine i denne fasen:
- Gjennomgang av leveranser: Gå gjennom utformingene og gi tilbakemeldinger til teamet.
- Styring av tidsplaner: Følg opp leveranser og tidsfrister.
- Overvåking av kritisk sti: Identifiser oppgaver som kan forsinke prosjektet, og sørg for at prosjektet holder seg på rett spor.
Når utformingene er godkjent av interessenter eller kunder, kan du gå videre.
3. Implementering
I implementeringsfasen implementerer utviklingsteamet utformingene som ble opprettet i det forrige trinnet. Som prosjektleder må du igjen følge med på tidsplanen og tildele oppgaver.
Du må også overvåke prosjektet for potensielle risikoer og avhengigheter som kan oppstå, og sørge for at budsjettet ikke brukes opp for raskt.
Leveransene i utviklingsprosessen avhenger igjen av prosjekttypen. I eksempelet vårt med et nettstedprosjekt vil leveransene omfatte fungerende nettsider (sannsynligvis først i et testmiljø eller et miljø som ikke er aktivt, slik at kvalitetssikring kan gjennomføres).
I denne fasen kan du oppdage at noe som ble opprettet i utformingsfasen, ikke er teknisk mulig. Det kan føre til at du må gå tilbake til det forrige trinnet og omarbeide utformingene (noe som vil koste deg tid). Du kan redusere denne risikoen ved å involvere programvareutviklingsteamet i gjennomgangen av utformingene.
4. Testing & kvalitetssikring
I denne fasen tester og gjennomgår du og teamet ditt kvaliteten på det som er levert, for å sikre at det oppfyller kravene og interessentenes forventninger.
Prosjektteamet tar seg av dette, men hvis du som prosjektleder har teknisk bakgrunn, kan du også bli involvert.
Under testing og kvalitetssikring bør teamet:
- Opprette testtilfeller for å kontrollere at leveransene oppfyller kravene.
- Dokumentere feil og problemer som må løses.
- Vurdere kvaliteten opp mot måleparameterne som ble fastsatt under innsamlingen av krav.
- Gå gjennom brukstilfeller for å bekrefte at den forventede funksjonaliteten er dekket.
Du må kanskje sende prosjektet tilbake til utviklerne for å rette alvorlige feil eller problemer som du oppdager i denne prosessen. Derfor er det viktig å legge inn ekstra tid i prosjektet til testfasen – du vil ikke bli forsinket av å rette feil i siste liten.
5. Distribusjon
Når teamet har rettet alle feil og problemer som ble oppdaget under kvalitetssikringsarbeidet, kan teamet distribuere prosjektet. Leveransen her er det aktive produktet, sammen med en plan for å vedlikeholde det (se informasjon om vedlikeholdsfasen nedenfor) og dokumentasjon av det som er levert.
Overvåk det aktive produktet for feil eller problemer som ble oversett i kvalitetssikringsfasen. Som prosjektleder må du ha kontinuerlig kommunikasjon med interessenter eller kunder for å sikre at alt utvikler seg i henhold til forventningene.
6. Vedlikehold
Deretter utfører teamet vedlikehold på produktet i henhold til planen som ble fastsatt i det forrige trinnet. Vær tydelig overfor interessenter eller kunder om hva som er inkludert i planen som regelmessig vedlikehold, og hva som faller utenfor omfanget og kan medføre ekstra kostnader (for eksempel nye funksjoner, flere sider osv.).
3 Bruksområder for fossefallsbasert prosjektstyring
Fossefallsbasert prosjektstyring fungerer best for prosjekter som har veldefinerte leveranser og begrensninger, samt faste budsjetter og tidsplaner.
Hvis prosjektomfanget ditt fortsatt har mange ukjente faktorer eller kan endres, er fossefallsmetoden sannsynligvis ikke prosjektstyringstilnærmingen du bør bruke. Fossefallsmetoden fungerer best for følgende typer prosjekter:
Byggeprosjekter
Bygging (også kjent som ledelse av investeringsprosjekter) egner seg godt for fossefallsmetoden fordi en streng prosjektstyringsprosess bidrar til å ivareta sikkerheten til alle som arbeider med prosjektet eller bruker det ferdige produktet.
Dette skyldes at planer for bygninger må godkjennes av ingeniører og ofte offentlige myndigheter før arbeidet kan begynne. Planene er ikke gjenstand for endringer underveis, og en sekvensiell plan kan enkelt følges.
Det finnes spesialiserte verktøy for programvare for byggeprosjektstyring som du kan bruke til denne typen prosjekt, samt AI-verktøy for byggeprosjektstyring.
Prosjekter for design og utvikling av nettsteder
Prosjekter for design og utvikling av nettsteder kan bruke fossefallsprosessen eller en av mange smidige metoder. Fossefallsmetoden fungerer godt når behovene er tydelig definert.
Hvis du har et fastsatt nettstedskart og en stilguide som må brukes, er det enkelt å planlegge fasene og når hver side skal være klar for gjennomgang og godkjenning. Du kan også velge ønsket lanseringsdato med høy grad av sikkerhet.
Programvare med spesifikk funksjonalitet
Hvis teamet ditt utvikler programvare med spesifikk funksjonalitet og et tydelig definert sett med krav, kan fossefallsmodellen være det riktige valget. Eksempler på dette kan være et CRM-system, HR-programvare eller en hvilken som helst type verktøy for etterlevelse.
Disse vil ha et innledende sett med krav, og arbeidet kan planlegges og fullføres på en lineær måte. Et Gantt-diagram som viser tidslinjen og når interessentene vil motta statusoppdateringer og/eller må være tilgjengelige for akseptansetesting med brukere, vil sørge for at alle er samkjørte med planen din.
Fordeler og ulemper ved fossefallsbasert prosjektstyring
Fossefallsbasert prosjektstyring gir en tydelig struktur, definerte ansvarsområder og grundig dokumentasjon, men den sekvensielle tilnærmingen kan gjøre endringer vanskeligere. Når du forstår fordelene og ulempene, kan du avgjøre om denne metoden passer for prosjektet ditt.
| Fordeler | Ulemper |
| Planlegging på forhånd: Planleggingen skjer før arbeidet begynner, noe som reduserer uklarheter og uventede endringer. | Stiv struktur: Det er vanskelig å innarbeide endringer når prosjektet først er i gang. |
| Tydelig ansvar: Teammedlemmene forstår rollene og tidsplanene sine. | Begrenset fleksibilitet: Teknologi eller brukerkrav som utvikler seg, kan være vanskelige å innarbeide. |
| Definerte mål: Team og interessenter deler tydelige prosjektmål. | Lengre planleggingsprosess: Omfattende planlegging på forhånd kan forsinke oppstarten av implementeringen. |
| Kontroll over omfanget: Nye ideer kan utsettes til fremtidig arbeid eller håndteres gjennom endringsordrer. | Forsinket levering: Sekvensielle faser kan forsinke leveringen av et brukbart produkt sammenlignet med smidige tilnærminger. |
| Enklere overleveringer: Dokumenterte krav og designbeslutninger hjelper teamene med overgangen mellom prosjektfasene. | Sen oppdagelse av problemer: Problemer blir kanskje ikke identifisert før testfasen. |
| Bedre dokumentasjon: Dokumenterte beslutninger og godkjenninger gir referanser for nye teammedlemmer. | Kostbart omarbeid: Problemer som oppdages sent, kan kreve at man går tilbake til fullførte faser, noe som øker kostnadene og forsinker leveringen. |
Slik avgjør du når du skal bruke fossefallsmetoden i eget arbeid
Vil du diskutere de relative fordelene ved fossefallsmetoden og ulike smidige tilnærminger? Bli medlem av DPM og få tilgang til samtalen i Slack med hundrevis av andre digitale prosjektledere! Du får også tilgang til over 100 maler for viktige prosjektdokumenter, som prosjektplaner, risikoregistre og arbeidsbeskrivelser.
