Scrum, Kanban, Lean … og nå SAFe®. Som prosjektleder har jeg jobbet i store og små organisasjoner, fra globale selskaper til oppstartsbedrifter, og har brukt smidige metoder, Scrum og alle slags andre prosjektmetodologier. Jeg har lært at når en organisasjon vokser og flere team må legges til eller samordnes bedre for å levere produkter og tjenester, blir SAFe festens midtpunkt.

Hva er det skalerte smidige rammeverket®?
Ifølge Scaled Agile er «Det skalerte smidige rammeverket® (SAFe) er et system for implementering av smidige metoder, Lean- og DevOps-praksiser i stor skala». Som dette antyder, er det et rammeverk som kan brukes til å hjelpe organisasjoner med å tilpasse sine smidige prosesser og arbeidsflyter etter hvert som organisasjonen vokser.
Det kan brukes av organisasjoner som benytter smidige rammeverk som Scrum eller Lean, eller av organisasjoner som ser etter en måte å skalere DevOps-prosessene sine på for å støtte organisasjonen. SAFe kan hjelpe virksomheter med å samordne utviklingsteam og prosjektteam slik at de bedre kan levere verdi til kundene.
Hvorfor er SAFe® nyttig?
SAFe tilbyr organisasjoner en retningslinje (eller et veikart) som kan hjelpe dem på reisen mot vekst. Rammeverket introduseres på teamnivå og strekker seg helt opp til toppledelsen, porteføljenivået eller programnivået.
I tillegg til veikartet finnes det spesialisert opplæring som organisasjoner kan delta på. SAFe tilbyr en omfattende kunnskapsbase for spesialiserte roller innen smidig utvikling, som Scrum-mastere, produkteiere, arkitekter og det smidige teamet som helhet.

Er SAFe® en metodologi eller et rammeverk?
Som navnet i seg selv antyder, er SAFe et svært tilpasningsdyktig rammeverk. Siden det brukes av minst 1 000 000 praktikere og 20 000 virksomheter globalt, ville SAFe sannsynligvis ikke hatt like stor bred appell og global utbredelse dersom det var en rigid metodologi.
Når det er sagt, er dette et svært vanlig spørsmål, siden metodologi og rammeverk i dagligtale ofte brukes om hverandre. For å underbygge svaret mitt på dette spørsmålet er det nyttig å ha Michael Woods ord i tankene fra artikkelen hans om metodologi kontra rammeverk:
Generelt skaper rammeverk en struktur for hva som skal gjøres, men overlater til den som skal utføre arbeidet å finne den beste måten å få «det» gjort på, mens en metodologi beskriver alt i detalj: hva som skal gjøres, når det skal gjøres, hvordan det skal gjøres og hvorfor.
Michael Wood
SAFe®-prinsipper
Siden SAFe gir organisasjoner en måte å skalere smidig utvikling på etter hvert som de vokser, er grunnlaget forankret i smidig utvikling, Lean-produktutvikling og systemtenkning for å gi veiledning ikke bare til et smidig team, men til «team av team».
Det finnes 10 Lean-smidige prinsipper som rammeverket bygger på:
- Ta et økonomisk perspektiv: Fokuserer på konseptet om å levere verdi til kundene tidlig og ofte. Å ha et økonomisk perspektiv fremhever også behovet for å ta hensyn til alle kostnader (risiko, produksjon, drift, utvikling) og operere innenfor godkjente budsjettmessige rammer
- Bruk systemtenkning: Krever en forståelse av systemene som organisasjonen som skaper løsningen inngår i, og at selve løsningen også er et system (prosjektet, produktet)
- Anta variasjon; bevar valgmuligheter: Bygger på konseptet om å ikke bestemme seg for ett enkelt design eller ett sett med krav tidlig i utviklingen, men heller ha flere design og krav og bruke faktiske data (fra eksperimenter og testing) til å begrense alternativene
- Bygg trinnvis med raske, integrerte læringssykluser: Følger konseptet om å levere arbeid i mindre (hyppigere) deler og bygge videre på det foregående arbeidet
- Basér milepæler på objektiv evaluering eller fungerende systemer: Evaluer arbeid under utvikling på ulike tidspunkter gjennom den smidige utviklingslivssyklusen for å vurdere om det som utvikles, vil gi økonomiske fordeler og være egnet til bruk
- Visualiser og begrens arbeid som pågår (WIP), reduser batchstørrelser og håndter kølengden: Som antydet fokuserer dette prinsippet på å sette en grense for arbeidet som personer eller team har fått tildelt på et gitt tidspunkt (for å unngå overbelastning og sikre en jevn flyt i arbeidet og leveransene)
- Bruk en fast takt; synkroniser med planlegging på tvers av fagområder: Følg et mønster for samordning med andre ved planlegging på tvers av team
- Frigjør kunnskapsarbeidernes indre motivasjon: Forstå behovet for å gi autonomi, tydelige rammer og fjerne hindringer, samt skape en kultur for engasjement blant teammedlemmene
- Desentraliser beslutningstaking: For å handle raskt og levere oftere må beslutninger desentraliseres, slik at de som er nærmest arbeidet, kan ta beslutningene
- Organiser rundt verdi: I stedet for å organisere team rundt spesifikke funksjoner (for eksempel design, testing osv.), bør man organisere rundt tverrfunksjonelle team samt kunde- og forretningsverdi.
Slik implementerer du det skalerte smidige rammeverket®
Trinn 1: Ha riktig tankesett
For å begynne å implementere SAFe må en organisasjon ha et ønske om å forbedre virksomhetens smidighet og en vilje til å ta i bruk et Lean-Agile-tankesett.
Lean-Agile kombinerer overbevisninger, prinsipper og handlinger fra Det smidige manifestet og Lean-tenkning. Det er en overgang fra et fastlåst tankesett til et veksttankesett der fagfolk er klare til å eksperimentere, la seg inspirere av andre, utforske muligheter, bli utfordret og omfavne feil.
Målet med Lean er å levere maksimal verdi til kundene på kortest mulig tid, samtidig som man tilbyr høyest mulig kvalitet. Lean-tenkning kan defineres slik:
- Spesifisere produktets verdi
- Definere en verdistrøm for hvert produkt
- Skape en uavbrutt verdiflyt
- La kunden trekke verdi
- Strebe etter perfeksjon
Trinn 2: Definere en verdistrøm
En verdistrøm er en serie trinn (og organisatoriske komponenter) som kreves for å levere verdi til en kunde – fra den innledende utløsende hendelsen til kunden mottar det endelige produktet eller den endelige tjenesten. Dette er utrolig viktig ved implementering av SAFe.
SAFe fokuserer på å optimalisere verdistrømmen for å levere en kontinuerlig verdiflyt ved å organisere mennesker rundt verdistrømmer, slik at personer og team arbeider sømløst sammen i stedet for i siloer eller segmenter.
Hvis en virksomhet for eksempel lager spesialdesignede keramikkrus for salg på nettstedet sitt, kan verdistrømmen se slik ut:


I eksempelet ovenfor er alle prosessene som kreves for å levere verdi fra kunden bestiller kaffekruset sitt, til kunden mottar forsendelsen, organisert for å sikre at verdien flyter.
Trinn 3: Oppsett av det smidige leveransetoget (ART)
Et smidig leveransetog (ART) er en kombinasjon av flere smidige team. De bygges rundt en verdistrøm og forventes å levere verdi kontinuerlig ved å utvikle løsninger som kommer sluttbrukere og kunden til gode.
SAFe dreier seg om koordinering av flere smidige team, og et ART omfatter alle personene som kreves for å utvikle, teste og distribuere produktet eller tjenesten. Det består vanligvis av 50–125 personer eller 10–12 ulike smidige team (med en teamstørrelse på 8 til 10 personer).
Et ART er tverrfunksjonelt og inneholder alle personene og organisatoriske ressurser som kreves for å utvikle, bygge og levere et komplett sett med produkter eller tjenester til en kunde. Avhengig av organisasjonens størrelse kan det finnes flere ART-er (tenk på store organisasjoner med over 500 personer).
Trinn 4: Definering av ulike roller i SAFe®
Som i enhver organisasjonsstruktur kreves det bestemte roller, og disse bør tildeles. I SAFe, på nivået for det enkelte smidige teamet, ligner rollene på dem i et lite smidig team, men med noen flere roller og interessenter:
- Scrum-master: tilrettelegger for smidige seremonier og fjerner eventuelle hindringer
- Produkteier: eier produktkøen og prioriterer elementene i den
- Medlemmer av Scrum-teamet: fullfører prioriterte elementer fra produktkøen og leveranser for å skape verdi for kundene
- Leveransetogingeniør (RTE): I SAFe ART er dette programlederen og koordinatoren for de smidige teamene
- Systemarkitekter/-ingeniører: For både tekniske og ikke-tekniske organisasjoner bidrar systemarkitekter og ingeniører til produkt- eller programvareutvikling ved å gi løsningen et solid arkitektonisk grunnlag
Trinn 5: Klargjøring av en programkø for det smidige leveransetoget
Du har satt opp ART-et og har nå flere smidige team. For å bidra til å koordinere det som skal utvikles eller bygges, oppretter du en programkø.
En programkø vil inneholde funksjoner, epos, brukerhistorier, funksjonalitet og arkitekturarbeid (systemer) som kreves for å støtte verdistrømmen og skape verdi for kundene.
En felles produktkø vil kreve innspill fra mange ART-roller, for eksempel leveransetogingeniøren, produkteierne og andre, som produktledelsen og organisasjonens ledere. En produktkø vil også være til hjelp i neste implementeringstrinn, der det defineres hvem som arbeider med hva og når.
Trinn 6: Planlegging av programinkrement (PI) og ART-synkroniseringer
I det siste trinnet må du planlegge hvem som gjør arbeidet og når. I SAFe kalles denne hendelsen planlegging av programinkrement (PI). Den er sentral i SAFe, gjennomføres regelmessig og gir en mulighet til å samordne hele ART-et.
Et PI kan ha den varigheten organisasjonen ønsker, men det tar vanligvis 3 måneder (12 uker). Dette gir rom for 6 sprinter på 2 uker som teamene må planlegge. Dette gjøres vanligvis med hele ART-et til stede (ja, alle de smidige teamene).
På grunn av omfanget er PI-planlegging vanligvis en todagershendelse som inkluderer:
- En presentasjon av forretningskonteksten, strategiske mål og oppdraget
- Planleggingsøkter i grupper for de smidige teamene, der de lager planen sin med elementer fra teamets produktkø, hentet fra den felles programkøen
- Presentasjon av utkast til planer fra alle smidige team
- Ledelsesgjennomgang og diskusjoner om problemløsning
- Gruppemøter for teamene for å justere og sluttføre planen
- Presentasjon av endelige planer og en tillitsavstemning
- Gjennomgang av programrisikoer og omarbeiding av planen (ved behov)
Etter at PI-planleggingen er fullført, fortsetter koordineringen og samarbeidet. Gjennom hele PI-et møtes representanter for de smidige teamene (produkteieren og Scrum-masteren) jevnlig sammen med RTE-en for en ART-synkronisering, der de gjennomgår fremdriften til de smidige teamene og identifiserer eventuelle avhengigheter, problemer eller hindringer som krever koordinering. Dette kan skje med hvilket som helst intervall under et PI, men hver andre uke (eller på slutten av hver sprint eller iterasjon) er en god rytme.
Hvilke verktøy brukes i SAFe®?
Ettersom SAFe benytter andre smidige metoder som Scrum og Kanban, finnes det en rekke verktøy som kan brukes til å hjelpe smidige team som arbeider med SAFe.
For noen anbefalte verktøy som kan brukes for SAFe, kan du begynne med listene våre over smidige verktøy og programvare for smidig prosjektstyring.
Ettersom PI-planlegging anbefales som en aktivitet på stedet (ansikt til ansikt), anbefales også følgende verktøy:
- Et stort arrangementsområde der hele ART-en kan samles og arbeide i team
- Whiteboardtavler eller store flippoverark
- Whiteboardtusjer
- Post-It-/klistrelapper (brukes til å representere elementer fra teamets backlog)
- Snacks og forfriskninger (for hvem elsker vel ikke snacks 😊)
SAFe® & andre smidige metoder
Jeg håper du likte den smidige festen og møtet med vår nye festgjest SAFe. Som du kanskje la merke til, har SAFe faktisk mye til felles med noen av de andre gjestene, som Scrum og Lean. Det er begynnelsen på et flott forhold!
Hvis organisasjonen din vokser og det blir stadig mer komplisert å administrere flere smidige team, kan det være lurt å vurdere å invitere SAFe til festen. Hvis du har spørsmål, kan du gjerne ta kontakt med meg via LinkedIn eller Twitter.
For andre hybride metoder for prosjektstyring og verktøy kan du abonnere på nyhetsbrevet fra The Digital Project Manager. Vil du ha mer? Se vårt medlemskap!
®SAFe og Scaled Agile Framework er registrerte varemerker tilhørende Scaled Agile, Inc.
