10 teknikker for dypt arbeid som hjelper deg med å fokusere
Reduser distraksjoner: Når du håndterer konstant støy og avbrytelser, blir det lettere å oppnå effektivt dypt arbeid og få gjort mer.
Test ulike arbeidstyper: Ulike strategier, som monastisk og bimodal, kan hjelpe deg med å integrere tid til dypt arbeid i en travel timeplan.
Vanlige teknikker: De vanligste teknikkene for dypt arbeid omfatter å praktisere prioritering, sette mål og planlegge tidsblokker – hver av disse kan forbedre effektiviteten.
Det har aldri vært vanskeligere å få gjort arbeid – det er en endeløs strøm av møter, mobiltelefonlyder og Slack-varsler å håndtere. Å sette av tid til fordypningsarbeid i hverdagen er en flott måte å konsentrere seg på og sørge for at de viktigste oppgavene blir fullført med den innsatsen og energien de krever.
Her er mine teknikker, tips og triks for fordypningsarbeid, som hjelper deg med å konsentrere deg og få gjort alt!
Hva er fordypningsarbeid?
Fordypningsarbeid er en konsentrasjonstilstand der en person arbeider med en kompleks oppgave uten forstyrrelser. Det kan være å lage en prosjektplan, arbeide med en strategi eller skrive en selvevaluering eller resultatvurdering for et teammedlem eller en direkte underordnet.
Continue Reading for Free
Create a free account to finish this article, plus get ongoing access to timely insights and practical resources.
Have an account? Log In
Det kan også være en kompleks oppgave som å planlegge for den kommende uken, måneden eller kvartalet, eller til og med å skrive en artikkel (ja, det å skrive denne artikkelen om fordypningsarbeid for deg var fordypningsarbeid for meg)!
Fordypningsarbeid kontra overfladisk arbeid
Fordypningsarbeid innebærer oppgaver som krever din fulle konsentrasjon, mens overfladisk arbeid er de enkle tingene du kan få unna i løpet av arbeidsdagen mellom møter eller andre viktige oppgaver.
Du kan for eksempel svare på en kort e-post eller et spørsmål på Slack mens du lytter til at et teammedlem presenterer arbeidet sitt i et internt møte. Det er greit å gjøre flere ting samtidig med denne typen overfladisk arbeid når det passer. Fordypningsarbeid krever mer konsentrasjon; eksempler kan være å skrive en lengre e-post som krever research og tenking, eller å lage en presentasjon til et kundemøte.
Hvorfor er fordypningsarbeid viktig?
Fordypningsarbeid er viktig fordi komplekst, strategisk arbeid er det som driver et prosjekt, et team eller en organisasjon fremover. Evnen til å konsentrere seg om dette fordypningsarbeidet er avgjørende. Hvis du ikke har den, vil resultatene dine bli forsinket.
Hvis du for eksempel må skrive en stillingsbeskrivelse for en ny medarbeider, slik at den kan godkjennes og publiseres, men ikke klarer å konsentrere deg i mer enn ti minutter om gangen, kan det forsinke ansettelsen og føre til mer arbeid for dem som dekker de ekstra oppgavene (noe som kanskje inkluderer deg)!
4 typer fordypningsarbeid
Alt fordypningsarbeid er ikke likt. Cal Newport, forfatteren av den populære forretningsboken Fordypningsarbeid, beskriver fire ulike typer fordypningsarbeid som han kaller de fire filosofiene for fordypningsarbeid.
- Monastisk: Monastisk fordypningsarbeid innebærer mange dager med nesten fullstendig konsentrasjon. Ved monastisk fordypningsarbeid arbeider du flere dager uten forstyrrelser. For en digital prosjektleder med aktive prosjekter er dette ikke realistisk. Når det er sagt, kan det være utrolig effektivt å sette av en dag eller to mellom prosjekter til fordypningsarbeid.
- Binært: Binært fordypningsarbeid skaper en viss balanse i timeplanen. Noen dager i uken settes av til dyp konsentrasjon (det vil si den monastiske typen), mens andre dager brukes til alt annet. Hvis du for eksempel hadde en konsulentrolle, kunne du ha mandager og fredager til fordypningsarbeid, og tirsdager, onsdager og torsdager til e-poster, kundemøter og annet overfladisk arbeid.
- Rytmisk: Rytmisk fordypningsarbeid innebærer å dele arbeidsdagen inn i tidsblokker (vanligvis rundt 90 minutter) for fordypningsarbeid, og bruke resten av dagen på andre ting. Avhengig av antallet og typen prosjekter du leder, kan du kanskje få plass til én eller to slike fordypningsøkter de fleste dager.
- Journalistisk: Den journalistiske typen fordypningsarbeid er sannsynligvis den mest kjente for mange prosjektledere, siden den innebærer å presse inn fordypningsarbeid når tiden tillater det. Siden mange av oss er vanemessige multitaskere, kan dette føles som den mest kjente typen, særlig hvis du jobber i et byrå og har et stort antall mindre prosjekter.
10 teknikker for fordypningsarbeid
Uansett hvilken filosofi for fordypningsarbeid du følger, eller hvilken type fordypningsarbeid du praktiserer, finner du her noen produktivitetsverktøy og teknikker du kan bruke for å få mest mulig ut av tiden til fordypningsarbeid og gode konsentrasjonsvaner.
1. Prioriter
Prioritering sørger for at du bruker konsentrasjonstiden så effektivt som mulig. Begynn med å svare på dette spørsmålet: «Hvilken enkeltoppgave vil ha størst effekt hvis jeg fullfører den i denne økten?» Velg noen andre høyt prioriterte oppgaver å arbeide med i tilfelle du blir ferdig med oppgaven du holder på med før arbeidsøkten er over.
2. Lag en rutine og ritualer
Det kan være nyttig å ha en rutine og noen ritualer for overgangen til fordypningsøkter. Det kan innebære å ta en kort tur innom sosiale medier før du setter på Ikke forstyrr, eller å informere kolleger om at de ikke må forstyrre deg under fordypningsblokken, med mindre det er en nødsituasjon.
Når vi snakker om nødsituasjoner, må du sørge for å definere dette begrepet for teamet ditt. For meg personlig er en nødsituasjon: at kontoret brenner, at noens nettsted er nede, eller at noen er her for å gi meg en million dollar. Alt som ikke står på denne listen, kan vente til fordypningsøkten min er ferdig.
Vurder å legge til et belønningsritual. Det kan være hva som helst du ønsker – en pause på 10 minutter, en deilig takeaway-lunsj, en hyggestund med venner eller en annen belønning som motiverer deg til å drive med fordypningsarbeid.
3. Planlegg dagene dine og blokker tid
Som med alt som er en prioritet, bør du planlegge øktene med fordypet arbeid i kalenderen din. På denne måten får du uforstyrrede tidsblokker til fordypet arbeid. Hvis du glemmer det, kan en kollega legge inn et møte i kalenderen din midt i det som kunne ha vært en perfekt blokk for fordypet arbeid.
Når du kan kontrollere timeplanen din, er det sannsynlig at du får plass til flere blokker med fordypet arbeid. Du må kanskje gjøre unntak for store teammøter som er vanskeligere å planlegge, men hvis du kan kontrollere kalenderen din, vil utfordringene med tidsstyring reduseres betydelig.
En ting jeg liker å gjøre når jeg har store, åpne tidsblokker i kalenderen min (og det ser ut til at jeg er ledig), er å blokkere dem med notatet «Spør før du planlegger». På denne måten kan jeg, hvis jeg trenger tiden til å skrive en artikkel, lage en arbeidsbeskrivelse eller presentasjon, eller gjøre en annen form for fordypet arbeid, selv bestemme når jeg trenger en pause for et møte eller for å samles med en kollega eller kunde (i stedet for at noen bare legger en invitasjon i kalenderen min og jeg føler meg presset til å godta).
4. Registrer tiden din
Selv om vi alle elsker å hate tidsregistrering, kan det være nyttig i en kort periode eller for svært spesifikke oppgaver. Hvis du for eksempel synes det tar for lang tid å skrive arbeidsbeskrivelser, kan du ta tiden. Start tidtakeren hver gang du setter deg ned for å arbeide med en arbeidsbeskrivelse, og se hvor mye tid du faktisk bruker.
Når du ser på tidsloggene dine, bør du analysere når du bruker mest tid på denne oppgaven. Er det når du prøver å arbeide med den i kortere bolker i stedet for å sette av 1-2 timer og gjøre den ferdig? For enkelte kognitivt krevende oppgaver kan arbeid i kortere økter virke mot sin hensikt, siden du må lese nøye for å finne ut hvor du slapp og komme inn i oppgaven igjen.
Det kan være svært nyttig å bruke tidsregistreringsdata til å underbygge dette, og en av fordelene med produktivitetsverktøy er at de vanligvis har innebygde funksjoner for tidsregistrering og rapportering. Jeg har lært at jeg har en tendens til å overvurdere hvor lang tid oppgaver tar, særlig når det er mer kjedelige aktiviteter. Jeg har også en tendens til å undervurdere hvor mye tid jeg bruker på de ikke-kognitivt krevende oppgavene på gjøremålslisten min (hei, sjekking av e-post og svar på Slack-meldinger).
5. Begrens kontekstbytte og multitasking
Målet med fordypet arbeid er å komme inn i en flyttilstand (som er en teknikk støttet av statistikk om tidsstyring), slik at du kan konsentrere deg fullt ut om oppgaven og fordype deg i arbeidet. Du kommer definitivt ikke dit hvis du multitasker.
Kontekstbytte, eller det å prøve å gjøre for mange ting samtidig, kan koste deg konsentrasjonen. Du fullfører kanskje bare 80 % av tre eller fire ting, og sannsynligvis ikke like godt som om du hadde klart å konsentrere deg. Dette er også en oppskrift på utbrenthet (eller i det minste på å føle seg virkelig sliten og ikke særlig tilfreds med det man har oppnådd).
Så hvis du har en stor oppgave, kan du bruke teknikker for tidsblokking, planlegge en uke med bimodalt arbeid (der du har noen dager til fordypet arbeid og noen dager til alt annet), eller bruke andre teknikker for tidsstyring. På denne måten kan du utføre kvalitetsarbeid både på prosjektet med fordypet arbeid og på alt annet du må få gjort.
6. Minimer distraksjoner
Fordypet arbeid og full konsentrasjon er ikke ferdigheter du utvikler over natten. Du må øve på fordypet arbeid jevnlig for å kunne oppnå den typen konsentrasjon som kreves for å ta fatt på de mest mentalt krevende oppgavene eller arbeidsaktivitetene.
Hvis du er ny i arbeidslivet eller bytter karriere fra en mer fysisk krevende jobb til en rolle som kunnskapsarbeider, kan det være en utfordring å sitte stille i lange perioder. Prøv å minimere distraksjoner. Se på arbeidsområdet ditt og legg merke til hva som distraherer deg. Er det musikk eller en TV som står på? Snakker folk? Er det rot i synsfeltet ditt som stadig trekker oppmerksomheten din?
Hvis det er mulig, kan du bruke en app som hjelper deg med å konsentrere deg, eller stille inn en tidtaker på 10 -15 minutter og bruke denne tiden til å fjerne distraksjoner. Enten det betyr å slå av musikken (eller sette på spillelisten for konsentrasjon), brette og legge bort litt klesvask eller fjerne de skitne tallerkenene fra arbeidsområdet ditt, vil tiden du bruker på dette på forhånd, hjelpe deg med å utføre fordypet arbeid av høy kvalitet når du setter i gang.
7. Sett deg mål og følg dem opp
Som jeg allerede har nevnt, kan det være svært vanskelig å tvinge seg selv til å sette seg ned og utføre det mest intensive fordypede arbeidet på bestemte tidspunkter eller på kommando. Det er viktig å sette realistiske mål for hvor mye fordypet arbeid du kan gjøre i løpet av en dag eller uke.
De fleste av oss har fast arbeidstid, så det er viktig å finne ut hvordan du kan utføre mest mulig fordypet arbeid i løpet av tiden du har til rådighet. Det er her det kan være nyttig å sette seg mål og følge med på fremgangen.
Vurder å sette deg som mål å gjennomføre tre 90-minutters økter med dybdearbeid i uken. Når du har fått innarbeidet vanen, kan du vurdere å legge til flere økter eller gjøre øktene lengre, avhengig av hva som føles som det vil være mest produktivt og i tråd med behovene dine.
8. Sett av tid til hvile
Dybdearbeid uten hvile og avslapning er en oppskrift på utbrenthet. Du går glipp av mange av fordelene ved dybdearbeid (eller tiden du setter av til dybdearbeid) hvis du er for utbrent til å gjøre det effektivt.
Hvis du begynner å legge merke til at oppgavene tar lengre og lengre tid, eller at du mister interessen for arbeidet ditt, bør du ta en pause, selv om det virker kontraintuitivt. Jo mer du prøver å tvinge deg gjennom det, desto mindre effektivt blir arbeidet hvis du er utbrent. Lær deg å kjenne igjen de tidlige tegnene på utbrenthet, og lag en daglig rutine rundt pauser og hvile.
9. Still inn en timer
Hvis du noen gang har brukt Pomodoro-teknikken, vet du hvor nyttig en timer kan være. Denne arbeidsmetoden innebærer omtrent 20 minutter med dypt, konsentrert arbeid og noen minutters pauser eller hvile mellom øktene.
For en økt med dybdearbeid er 20 minutter kanskje ikke nok, så prøv å stille inn timeren på 90 minutter. På denne måten trenger du ikke å bekymre deg for å miste oversikten over tiden og gå glipp av noe, og du kan konsentrere deg om oppgavene du har foran deg.
10. Slå av varslingene
Dette virker ganske åpenbart, men det er lett å glemme. Når du setter deg ned for en økt med dybdearbeid, bør du slå av alle varsler. Det betyr e-post, varsler på mobiltelefon eller smartklokke og varsler fra nettleseren.
Sett alle enheter på «Ikke forstyrr». Hvis du jobber på et kontor eller med romkamerater eller familiemedlemmer hjemme, bør du si fra at du skal i gang med en økt med dybdearbeid, og at du ikke skal forstyrres med mindre kontoret eller huset brenner.
Hvis jeg driver med dybdearbeid mens jeg bor hos familien eller er på reise, sier jeg fra til alle at jeg ikke skal forstyrres i et bestemt tidsrom, med mindre det er en nødsituasjon (eller, du vet, fyren fra Publisher’s Clearinghouse dukker opp med en sjekk stor nok til at jeg kan pensjonere meg).
Bli med på flere tips og triks for dybdearbeid
Vil du lære mer om dybdearbeid, eller om hvordan du kan finne flere tidsblokker der du og teamet ditt kan komme inn i en god arbeidsflyt med dybdearbeid? Bli med i fellesskapet vårt av erfarne og engasjerte prosjektledere for å lære mer om dybdearbeid og andre ferdigheter knyttet til prosjektledelse!
