Trenger prosjektledere virkelig tekniske ferdigheter?
Trenger prosjektledere virkelig tekniske ferdigheter?
Det definitive svaret er ja.
Flott, så la oss pakke sammen dette innlegget og komme oss videre, skal vi?
Continue Reading for Free
Create a free account to finish this article, plus get ongoing access to timely insights and practical resources.
Have an account? Log In
Greit, men vent litt. Det er her det blir litt komplisert:
- Hvordan definerer man «tekniske» ferdigheter?
- Hvilke selskaper og bransjer snakker vi om?
- Har størrelsen på teamet og selskapet til en PM noe å si?
Etter å ha snakket med ni erfarne prosjektledere, reflektert over min egen erfaring og tatt hensyn til betraktningene ovenfor, kommer jeg til deg med et objektivt og fremtidsrettet perspektiv på hva prosjektledere trenger for å lykkes i 2025 og videre.
Hva mener vi med tekniske ferdigheter?
La oss begynne fra starten. Når vi snakker om tekniske ferdigheter, snakker vi ikke om grunnleggende Excel-registrering eller det å være komfortabel med Googles økosystem. Hvis du jobber i det 21. århundret med en bærbar datamaskin og Wi-Fi, utgjør dette grunnleggende digital kompetanse.
Jeg tok kontakt med Karen Chong, seniorprogramleder hos Stellar Elements, og for henne er «tekniske ferdigheter ferdigheter innen tekniske områder som programmering og databaser.»
En teknisk ferdighet kan altså være å vite hvordan man skriver kode i språk som Python, Java, C++ osv. for å lage programvare, applikasjoner eller nettsteder. Eller å forstå hvordan man utformer, administrerer og samhandler med databaser ved hjelp av verktøy som SQL.
Selv om det å kunne kode er en verdifull teknisk ferdighet, er det ikke den eneste. Tenk på ferdighetene som trengs for å analysere data, navigere på skyplattformer som AWS eller Azure, eller forstå cybersikkerhetstrusler.
Dette er det noen kanskje vil kalle «harde» ferdigheter – i motsetning til «myke» ferdigheter som kommunikasjon, ledelse, teamarbeid og tidsstyring.
Det er også viktig å huske at tekniske ferdigheter vil se forskjellige ut avhengig av hvilken bransje en prosjektleder jobber i. En PM i et programvareutviklingsselskap vil for eksempel trenge andre tekniske ferdigheter enn en PM i et byggefirma.
Argumentet som sier «nei»
Ifølge Project Management Institute bruker en prosjektleder opptil 90 % av tiden sin på kommunikasjon.
Dette kan jeg bekrefte – mye av tiden min som prosjektleder (mer spesifikt i rollen som skriveansvarlig i en oppstartsbedrift innen psykisk helse) gikk med til å be teammedlemmer om oppdateringer, videreformidle tilbakemeldinger til administrerende direktør, sørge for at vi som team overholdt alle frister og, viktigst av alt, holde alle interessenter realistiske med hensyn til hvilke resultater som var oppnåelige.
PMI legger også stor vekt på «påvirkningsferdigheter» – kommunikasjon, problemløsning, samarbeidsorientert ledelse og strategisk tenkning. Behovet for disse ferdighetene støttes av kalde, harde data – takket være PMI, som det trygt kan sies er svært begeistret for sin idé om påvirkningsferdigheter.
Forskningen deres viser at organisasjoner som fokuserer på påvirkningsferdigheter, er flinkere til å fullføre prosjekter som oppfyller forretningsmålene. De sløser også bort mindre penger på grunn av dårlig prosjektgjennomføring sammenlignet med det globale gjennomsnittet (4,8 % mot 5,2 %), og langt mindre enn selskaper som ignorerer påvirkningsferdigheter (8,8 %).
Fred Baker, hovedkonsulent og grunnlegger hos Integrated Human, hevder at evnen til å lære og tilpasse seg som prosjektleder er viktigere enn enhver spesifikk teknisk ferdighet.
Og han har et poeng:
Du kan bli kongen av PowerBI, og kunden bytter til Tableau. Det finnes overførbare ferdigheter mellom de to, men det viktigste er evnen din til å lære og tilpasse deg det som trengs.
Så i bunn og grunn finnes det gode argumenter for at overførbare, ikke-tekniske ferdigheter spiller en større rolle for en prosjektleders suksess enn teknisk ekspertise. Men før vi avslutter for dagen, la oss se på den andre siden av argumentet.
Argumentet som sier «ja»
For å gå nærmere inn på denne siden av argumentet vil jeg dele litt mer om min erfaring som prosjektleder.
Jeg nevnte tidligere at jeg var skriveansvarlig i en oppstartsbedrift innen psykisk helse. Og selvfølgelig, slik det ofte er på et lite oppstartsteam, forble ikke rollen min avgrenset til innhold. Jeg veiledet skribenter, svarte på kundestøttehenvendelser, hjalp designere med brukergrensesnittet i appen og fungerte som et kommunikativt bindeledd mellom skriving, forskning og drift. Dere skjønner—det er ikke uvanlig at prosjektledere må fylle mange ulike roller.
Det var en krevende rolle. Det hjalp absolutt å være en digital ekstrovert, og det samme gjorde mine skriftlige og muntlige kommunikasjonsevner. Men det som virkelig gjorde meg vellykket, var en grunnleggende forståelse av teknologi. Jeg er ikke programmerer. Jeg er heller ingen SQL-ekspert.
Likevel tok jeg meg tid til å bli kjent med Figma for brukergrensesnitt, Intercom for kundestøtte og Mixpanel for analyse—slik at jeg kunne snakke intelligent om produktet vårt og raskt rykke inn for å rette opp små feil, som en feilformatert Figma-fil, uten hjelp fra designerne.
Som et resultat kunne jeg i større grad påvirke innholdsretningen med selvtillit. Jeg visste for eksempel gjennom Intercom at kundene våre ofte klaget over det plutselige spranget til en betalt versjon. Hvordan kan vi forberede dem gjennom meldinger i appen, slik at det ikke kommer som et sjokk? Eller: Mixpanel viser at mange faller fra etter den tredje skjermen i et av kursene våre. Hva er det som skjer? Er det et problem med brukergrensesnittet, innholdet eller programmeringen?
Jeg lyktes i rollen min fordi jeg, hvis ting gikk galt, visste hvor jeg skulle lete, hvordan jeg skulle tolke dataene, og hvem jeg skulle videreformidle dem til.
Det er imidlertid viktig å se eksempelet mitt i riktig kontekst: Jeg jobbet i et team på tolv personer, i et programvareutviklingsselskap og helt eksternt. Jeg trengte ikke å ha omfattende tekniske ferdigheter—bare de ferdighetene som smurte prosessene for godkjenning og lansering.
Megha Sharda, som på det tidspunktet var leder for atferdsvitenskap i det tidligere selskapet mitt, og som jobbet tett med skribenter, forskere og ingeniører, støtter dette synet: «Jeg regner ikke MS Office og googling som ferdigheter. Men det grunnleggende i den programvaren og de verktøyene som prosjektet krever, er viktig.»
Så moralen i historien er denne: Prosjektledere trenger rolle- og selskapsspesifikke tekniske ferdigheter, særlig når de jobber i små team. Selv en liten forståelse av viktige tekniske ferdigheter kan hjelpe deg med å fremskynde prosesser som er avgjørende for prosjektets samlede suksess.
Melody MacKeand, en sertifisert prosjektleder og grunnlegger av sitt eget konsulentselskap, legger til at «teknisk ekspertise er oftere nødvendig i mindre organisasjoner, ettersom teammedlemmene deres vanligvis har flere ulike roller. Jo større organisasjonen er, desto tydeligere vil en person være plassert innenfor en bestemt rolle.»
Hun anbefaler at kommende prosjektledere «skaffer seg større bredde i kunnskap i stedet for større dybde i kunnskap», med fokus på områder som UX/UI, grunnleggende QA og innholdsstyringssystemer.
For dette spørsmålet snakket jeg også med Katy Flatt—leder for kultur og drift i et frilanskollektiv, Optimist—og en av mine nåværende prosjektledere.
Hun evner å se skogen for bare trær og gi meg et svar som tar sterk høyde for den fjernarbeidsorienterte naturen til arbeidsmiljøer i det 21. århundret:
«Jeg mener at målet med rollen i bunn og grunn er å holde prosjektene innenfor tidsplan og budsjett, og få hjulene til å gå rundt. En prosess med lavt teknisk nivå introduserer bare mye friksjon og et stort potensial for feil.»
Hun erkjenner at selv om noen prosjekter kan styres med lave tekniske ferdigheter, «er det ikke særlig effektivt med mindre man styrer et lite antall prosjekter. Det er absolutt mindre sannsynlig i den verdenen vi lever i nå, der vi har så mange eksterne og hybride arbeidstakere. En viss grad av teknisk innsikt må brukes av en prosjektleder for å opprette og vedlikeholde systemer som gjør det enkelt å overføre prosjekter, følge opp interessenter og innhente tilbakemeldinger fra dem, holde presentasjoner for kunder og håndtere andre som er involvert.»
Hun legger til:
«Jeg vet om minst én person som ville vært en fantastisk prosjektleder, men de har svake tekniske ferdigheter, og det er virkelig den eneste hindringen for at de skal lykkes stort.»
Og dette stemmer: 46 % av prosjektene i virksomheter med dårlig prosjektstyringsteknologi overskrider budsjettene.
Så hvem har rett?
Alle! (Vel, nesten alle.)
Selv om du trenger et visst nivå av tekniske ferdigheter som prosjektleder i vår digitaliserte verden, er sannheten at det ikke finnes ett enkelt riktig svar når det gjelder nivået av tekniske ferdigheter som kreves av prosjektledere.
Det avhenger av en rekke faktorer:
- Bransje: En prosjektleder i bygg og anlegg kan trenge å være dyktig i CAD-programvare, KI-verktøy for prosjektstyring innen bygg og anlegg, forstå byggeforskrifter og tolke tegninger. En prosjektleder i helsesektoren kan derimot måtte kjenne til elektroniske pasientjournalsystemer (EHR), medisinsk bildeteknologi og regler for personvern.
- Virksomhetens størrelse og struktur: I en liten oppstartsbedrift kan en prosjektleder være ansvarlig for alt fra å sette opp prosjektstyringsprogramvare til å feilsøke problemer med nettstedet. I et stort konsern kan prosjektlederen derimot ha en egen IT-avdeling og i stedet fokusere på koordinering med spesialiserte tekniske team.
- Prosjekttype: En prosjektleder som leder et redesignprosjekt for et nettsted, trenger god kunnskap om frontend-utvikling og UX/UI-prinsipper. En prosjektleder som har ansvar for implementeringen av et nytt CRM-system, må derimot forstå datamigrering, systemintegrasjon og opplæring av brukere.
- Individuelle styrker og svakheter: En prosjektleder med bakgrunn innen dataanalyse kan være svært god til å følge opp prosjektmålinger og identifisere potensielle risikoer. En prosjektleder med gode kommunikasjonsevner kan være bedre egnet til å håndtere interessentenes forventninger og legge til rette for samarbeid på tvers av fagområder.
Slik håndterer du tekniske sider ved prosjekter hvis du ikke er teknisk anlagt
Så hva om du ikke er teknisk anlagt?
Du må kunne «snakke språket» til fagområdet for å kunne formidle det som må kommuniseres, ifølge Laura Sliva, en tverrfaglig grafisk designer.
Melody kaller dette å være teknisk tilgrensende: «Prosjektledere bør ha en grunnleggende forståelse av det tekniske språket, slik at de kan snakke gjennomtenkt i tekniske sammenhenger.»
Slik kan du nærme deg den tekniske siden av arbeidet selv om du ikke er en «teknologiperson»:
Eksperimenter med verktøy uten kode
Verktøy uten kode bruker visuelle grensesnitt og dra-og-slipp-elementer, slik at du kan bygge ting uten å måtte skrive kode. Det er en flott måte å få en følelse av hvordan programvare bygges, og hvordan ulike deler fungerer sammen.
Som prosjektleder kan dette være svært nyttig, selv om du ikke er utvikler. Du får en bedre forståelse av utviklingsprosessen, noe som kan gjøre kommunikasjon og samarbeid enklere.
I tillegg er verktøy uten kode fantastiske for å eksperimentere med og teste ut ideer.
Vil du se hvordan en ny funksjon fungerer? Lag en rask prototype med et verktøy uten kode, og få tilbakemeldinger før du investerer masse tid og ressurser i utviklingen.
Les skriftlig kommunikasjon på nytt
Mye viktig informasjon utveksles skriftlig, enten det er en samtale i Slack, oppdateringer i GitHub eller dokumentasjon i Notion (eller et alternativ til Notion). Dette gjelder spesielt for fjernteam som ikke har mulighet til å møtes ansikt til ansikt ofte.
Tekniske diskusjoner kan være spesielt vanskelige å følge. De er fulle av faguttrykk og komplekse detaljer. Det høres enkelt ut, men minn deg selv på å senke tempoet og lese teksten på nytt. Det gjør at du kan:
- Fordøye informasjonen i ditt eget tempo: Slutt på hektisk skumlesing. Ta deg god tid, slå opp de merkelige akronymene, og forstå faktisk det som blir sagt.
- Oppdage potensielle problemer: Når du leser teksten på nytt, kan du fange opp de «vent litt, hva?»‑øyeblikkene før de utvikler seg til store hindringer.
- Holde alle samkjørte: Sørg for at hele teamet er på samme side, selv når dere ikke er i samme rom.
Pararbeid
Å jobbe sammen med noen – hvem som helst – kan være til stor hjelp når du trenger å løse et problem eller få noe gjort. Ta kontakt med den tekniske lederen din for en rask avsjekk. Be en utvikler om å sette av 10 minutter. Dette direkte samarbeidet er uvurderlig.
Det var slik jeg utviklet et øye for UI – ved å «jobbe sammen» med en UX-designer for å forstå hvordan brukervennlighet på mobile enheter kan påvirke lesbarheten til innholdet vårt.
Bruk analogier og metaforer
Språket innen tekniske konsepter kan virke fremmed. Gjør dem lettere å forstå ved hjelp av analogier og metaforer.
Nettskybasert databehandling er for eksempel som et bankhvelv for dataene dine. Det er trygt, sikkert og tilgjengelig overalt der du har en internettforbindelse. Du trenger ikke å bekymre deg for å vedlikeholde hvelvet selv – banken (skyleverandøren) tar seg av alt dette.
Finn en teknisk leder
Alle prosjekter har en teknisk ekspert – noen som virkelig kan sakene sine. Din jobb er å finne vedkommende! Dette er personen du går til med alt som gjelder det tekniske. Vedkommende kan svare på spørsmålene dine, hjelpe deg med å forstå faguttrykkene og i praksis være livlinen din når ting blir kompliserte.
Slik bygger du fremtidssikre prosjektlederferdigheter
Jeg spurte ekspertgruppen min: Hvis du måtte velge ÉN teknisk ferdighet for fremtidens prosjektledelse, hva ville du valgt?
To ferdigheter skilte seg ut:
More Articles
- 8 beste sertifiseringer for tekniske prosjektledere akkurat nå
- 15 beste bøker om programvareprosjektledelse for prosjektledere innen teknologi
- Prosjektleder og underviser med kunstig intelligens deler en enkel arbeidsflyt for kunstig intelligens som fundamentalt endrer hvordan prosjekter drives
- De praktiske KI-arbeidsflytene som brukes av leveransesjefen i et Asana-implementeringsbyrå
- 15 beste nettbaserte sertifiseringer i prosjektledelse for 2026
Teknisk problemløsning
Chong understreker at prosjektledere må være teknologisk tilpasningsdyktige. Det innebærer å gå lenger enn bare å kjenne til ulike teknologier og utvikle evnen til raskt å lære seg og ta i bruk nye verktøy og systemer etter hvert som prosjektet utvikler seg.
«Hvis det er et designbyrå, vil jeg si at du bør lære deg Keynote og PowerPoint, eller Figma. Hvis det er AWS, vil jeg kanskje si nettskybasert databehandling. Så hvis jeg MÅTTE velge bare én, ville det være evnen til å løse problemer på tekniske områder, noe som betyr at du til en viss grad må lære deg den aktuelle teknologien.»
Bernard Marr, en bestselgende forfatter og fast bidragsyter til World Economic Forum og Forbes, publiserte denne avstemningen på LinkedIn-profilen sin, der problemløsning fremstår som den klare vinneren for en teknologidrevet fremtid:
Bruk av AI
Hvert år investeres det omtrent $48 billioner i prosjekter over hele verden. Likevel regnes sjokkerende få 35 % av disse prosjektene som vellykkede, ifølge Standish Group. Det er tydelig at noe må endres. Og AI ser ut til å være nøkkelen.
Gartner spår at hele 80 % av prosjektledelsesoppgavene vil bli utført av AI innen 2030. Dette vil være drevet av stordata, maskinlæring (ML) og behandling av naturlig språk.
Matthew Fox, en ekspert fra DPM-fellesskapet, sier at prosjektledere må forstå «bruken av kunstig intelligens», og at det vil være avgjørende for dem å ha «en praktisk forståelse av hva den gjør, både for prosjekter og enkeltpersoner.»
Dette er ikke en futuristisk fantasi – det skjer nå.
I en artikkel i Harvard Business Review, «Slik vil AI forvandle prosjektledelsen», fremhever forfatterne hvordan AI-drevne verktøy automatiserer rutineoppgaver, gir statusoppdateringer i sanntid og legger til rette for sømløs kommunikasjon mellom teammedlemmer.
De digitale assistentene analyserer historiske data, prosjektplaner og brukerinteraksjoner, samler inn kritisk prosjektinformasjon og tilbyr skreddersydd støtte. Den nylig annonserte digitale assistenten for prosjektstyring fra Oracle er et eksempel på denne trenden.
Med alle disse endringene i horisonten—fra kunstig intelligens til hva enn som kommer etterpå—er det på tide å svare på det opprinnelige spørsmålet vårt. (Igjen.)
Det siste ordet
Det egentlige spørsmålet er ikke om du trenger tekniske ferdigheter—det er hvilke du trenger, og hvor dypt du bør gå.
Det er her det å være «teknisk tilstøtende» kommer inn—du trenger ikke å være en fullt utviklet teknisk prosjektleder, men du bør kunne nok til å forstå hva som foregår, oppdage potensielle problemer og vite når du bør koble inn ekspertene. Dette gjelder dobbelt så mye nå som mange av oss jobber eksternt og lever med digitale verktøy.
Som Fred Baker sa det (og jeg elsker dette): Den virkelige styrken ligger i å kunne lære og tilpasse seg.
I en verden der dagens nye, populære verktøy er morgendagens gamle nyhet, er det kanskje den mest tekniske ferdigheten av alle.
